Karl Buresch
| Karl Buresch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. okt. 1878[1][2] Groß-Enzersdorf[3] | ||
| Død | 16. sep. 1936[1][2] (57 år) Wien[4] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Parti | Christlichsoziale Partei | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
Karl Buresch (født 12. oktober 1878 i Groß-Enzersdorf i Niederösterreich, død 16. september 1936 i Wien) var en østerriksk politiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Karl Buresch var sønn av en kjøpmann. Etter grunnskole på hjemstedet og videregående skolegang i Döbling studerte han jus ved universitetet i Wien, og tok slutteksamen derfra i 1901. Han tok seg så arbeide som advokat.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Han sluttet seg til det kristeligsosiale parti og ble innvalgt i 1920 i Nasjonalrådet, der han ble parlamentarisk ledere for sin partigruppe.
Sommeren 1922 ble Buresch etter Johann Mayers fratreden valgt til ny landeshauptmann for Niederösterreich. Som sådan gennomdrev han at byen Wien ble utskilt fra Niederösterreich som et særskilt forbundsland.
Forbundskansler[rediger | rediger kilde]
Etter forbundskansler Otto Enders avgang ble Buresch dennes etterfølger i juni 1931 i en for Østerrike kritisk situasjon, kjennetegnet av at vestmaktene hadde nektet å godkjenne den i det samme år undertegnede overenskomst om tysk-østerriksk tollunion, av et ytterst alvorlig bankkrasj rundt den østerrikske Creditanstalt samt av voksende indre spenning. Et forsøk fra Heimwehr på å tilrive seg makten, med det såkalte Pfrimer-putsch, strandet. Nasjionalsoaialistene tok konsekvensen av at Buresch vegret seg mot å slå inn på en eksplisitt «tysk kurs», og gikk ut av regjeringen.
I januar 1932 måtte dermed Buresch omdanne sin regjering, hvorved tollunionspaktens østerrikske opphavsmann Johann Schober fratrådte som utenriksminister. Bureschs nye regjering hadde en smal parlamentarisk grunn, ettersom bare de kristligsosiale og agrarerne støttet ham, mens alltyskerne forlot koalisjonen. Buresch søkte nå støtte hos Heimwehr men nektet å akseptere dets krav på representasjon i regjeringen og skjerpede antisosialistiske politikk. Han gikk av i mai 1932 og ble etterfulgt av Engelbert Dollfuß.
Senere politisk virke[rediger | rediger kilde]
Årene 1934–1936 var han minister uten portefølje i Kurt von Schuschniggs regjering. Bureschs siste funksjon var som guvernør av den østerrikske Postsparkasse (fra januar 1936). Den tiden ble overskygget av Phönix-skandalen og av Bosel-affæren.
Hans plutselige død ble fra flere hold sett i sammenheng med depresjon og overdose av beroligende midler.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id buresch-karl[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Carlquist, Gunnar; Carlsson, Josef (red.). Svensk uppslagsbok. Bd 5. Malmö : Förlagshuset Norden. s. 358. Arkivert 19. august 2015 hos Wayback Machine.
- «Buresch Karl». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 1, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1957, s. 128.
- (de) Taras Borodajkewycz: «Buresch, Karl.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 42 (digitalisering).
- Gertrude Enderle-Burcel. Karl Buresch in: Friedrich Weissensteiner, Erika Wienzierl (Hsg): Die österreichischen Bundeskanzler - Leben und Werk, Wien 1983 ISBN 3-215-04669-5.
| Forgjenger: Otto Ender |
Østerrikes kansler |
Etterfølger: Engelbert Dollfuß |