Walter Pfrimer
| Walter Pfrimer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. des. 1881 Maribor | ||
| Død | 31. mai 1968 (86 år) Judenburg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Karl-Franzens-Universität Graz | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
Walter Pfrimer (født 22. desember 1881 i Marburg an der Drau (Maribor) i hertugdømmet Steiermark i Østerrike-Ungarn, død 31. mai 1968 i Judenburg i Steiermark i Østerrike) var en østerriksk politiker og leder av Heimwehr i Steiermark. Han var initiator av Pfrimer-Putsch, et mislykket statkupp i 1931.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Som en sønn av en vinhandler studerte Pfrimer jus ved universitetet i Graz og fikk doktorgrad i 1906.[2] Som student ble han medlem av Burschenschaft og dessuten en ivrig tilhenger av tysk nasjonalisme i Østerrike. Han ble sterkt influert av den antisemittiske hardliner Georg Ritter von Schönerer før han slo seg ned som advokat i Judenburg.[3]
Politisk virke[rediger | rediger kilde]
Han ble leder av Heimwehr tidlig og i utgangspunktet vant han økonomisk støtte fra Alpine Montangesellschaft, den største tungindustrien i Østerrike.[4]
¨Den 12. september 1931 initierte han det såkalte Pfrimer-Putsch. Han var da leder av Steiermarks Heimwehr (heimevern). Hans Heimwehr-enhet var blant de best bevæpnede, ettersom de hadde mottatt våpenhjelp fra både den bayerske paramilitære lederen Georg Escherich og fra den lokale Landeshauptmann Anton Rintelen.[3]
Sammen med sin generaladjutant Carl Ottmar Graf von Lamberg gikk han og hans folk til aksjon for å opprette en østerriksk «heimevernsregjering». Etter noe fremgang til å begynne med i Steiermark, slo det hele feil, allerede dagen etter. Kuppet bygde på en helt feil lesning av realitetene, av forutsetningene som måtte ha vært til stede.[trenger referanse] Hans enheter begynte på en marcia su Wien som en direkte kopi av Benito Mussolinis marsj mot Roma, men det ble en katastrofe og Pfrimer ble i ettertid hånlig omtalt som «den halve dags diktator».[5] Han fant ingen støtte fra andre regionale ledere, og kuppet var så dårlig organisert at det var enkelt for den ellers så svake regjeringen under Karl Buresch å slå det ned.[6]
Pfrimers anseelse var nokså ødelagt etter det mislykkede kuppforsøket.[5] Det hele gikk også utover Heimwehrs troverdighet, og det tapte stadig flere medlemmer til det østerrikske nazistpartiet som en konsekvens.[7] Selv flyktet Pfrimer til Jugoslavia. Etter en tid dro han tilbake til Østerrike for å stilles for retten for landsforræderi. Der ble han frikjent fra alle anklager.[2]
Han var i utgangspunktet ikke nazist, men fant ut han likevel stod denne bevegelsen nærmere enn han før hadde innsett, og ble medlem av NSDAP i 1933. Han støttet opp om nazistenes ønske om at Østerrike skulle bli det av et større Tyskland. Etter Anschluss i 1937 ble han innvalgt i den tyske Riksdagen. Dette var et organ som på dette tidspunkt ikke lenger hadde noen politisk makt. Han trådte ellers ikke frem på noen måte i offentligheten.
Etter krigen ble han internert av britene og satt fengslet i ett år.[2] Etter løslatelsen gikk han tilbake til sin advokatpraksis i Judenburg.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Barbara Jelavich, Modern Austria: Empire and Republic, 1815-1986, 1987, s. 189
- ^ a b c d Philip Rees, Biographical Dictionary of the Extreme Right Since 1890, Simon & Schuster, 1990 s. 294
- ^ a b F. L. Carsten, "The Rise of Fascism", 1982, s. 223
- ^ "John T. Lauridsen, Nazism and the Radical Right in Austria", 1918-1934, 2007, s. 119
- ^ a b Iván T. Berend, Decades of Crisis: Central and Eastern Europe before World War II, 2001, s. 302
- ^ Barbara Jelavich, Modern Austria: Empire and Republic, 1815-1986, 1987, s. 189
- ^ R.J.B. Bosworth, The Oxford Handbook of Fascism, Oxford University Press, 2009, s. 443
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Helge Dvorak: Biographisches Lexikon der Deutschen Burschenschaft. Band I: Politiker. Teilband 4: M–Q. Winter, Heidelberg 2000, ISBN 3-8253-1118-X, S. 316–317.
- Christian Zechner: Walter Pfrimer. Ein deutschnationaler Heimatschutzführer als Wegbereiter des Nationalsozialismus in der Steiermark. Phil. Dipl., Graz 2004.
- Wiltschegg Walter: Die Heimwehr. Eine unwiderstehliche Volksbewegung? Verlag für Geschichte und Politik, Wien 1985, ISBN 3-7028-0221-5. (= Studien und Quellen zur österreichischen Zeitgeschichte, Bd. 7)