Walter Galbraith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Walter Galbraith
Født26. mai 1918[1]
Glasgow, Skottland[1]
Død1995 (alder 76–77)[1]
Wallasey
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
PosisjonForsvarsspiller (lagt opp)[1]
Ungdomsklubb
År
Klubber
Queen's Park[1]
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1946–1948
1948–1951
1951–1953
1953–1954
1946–1954
Clyde
New Brighton
Grimsby Town
Accrington Stanley
Totalt
032 00(0)[1]
109 00(1)[1]
077 00(0)[1]
021 00(0)[1]
239 00(1)[1]
Trenerkarriere
År
Klubber
1953–1958


1961
1962–1964
1969–1970
1975
Accrington Stanley
Bradford Park Avenue
New Brighton
Tranmere Rovers
Hibernian
Stockport County
Berwick Rangers

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 16. mai 2011.

Walter Galbraith (født 26. mai 1918 i Glasgow, død i 1995) var en skotsk fotballspiller og manager.[2] Han spilte som forsvarsspiller for Queen's Park, Clyde, New Brighton og Grimsby Town.[2] Deretter var han manager for Accrington Stanley, Bradford Park Avenue, New Brighton, Tranmere Rovers, Hibernian, Stockport County og Berwick Rangers.[2][3][4]

Som de fleste i sin generasjon ble Galbraiths ligakarriere utsatt på grunn av den andre verdenskrigen, for krigen betydde at ligafotballen både i England og Skottland ikke ble avviklet fra 1939 til starten av 1946–1947-sesongen. Galbraith spilte for Clyde i to sesonger rett etter krigen, før han meldte overgang til den tidligere Merseyside-klubben New Brighton, der han fikk over 100 ligakamper på tre sesonger. Han flyttet deretter til Grimsby Town, og han ble der i to sesonger.

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Galbraith ble videre utnevnt til spillende manager for Accrington Stanley i 1953, og spilte 21 ligakamper i 1953–1954-sesongen før han avsluttet karrieren som spiller. Som manager tok Galbraith Accrington til deres høyeste ligaplassering noen sinne i Football League, da de med små marginer mislyktes i å oppnå opprykk til den nest høyeste divisjonen i England.[5] En gang tok han ut en førsteellever bestående av bare skotter for Accrington i en ligakamp,[2][6][7] og supporterne spøkte med at spillerne ikke ville bli uttatt dersom de ikke var skotske.[8] Galbraith trakk seg fra stillingen i august 1958 etter at klubbdirektørene fortalte at de ville kutte i spillerkjøpbudsjettet.[9]

Galbraith hadde korte engasjement som manager for Bradford Park Avenue og New Brighton. Disse engasjementene ble fulgt av et kort og lite suksessfullt opphold som Tranmere Rovers-manager i 1961. Klubben rykket ned til fjerdedivisjon og ble slått ut av FA-cupen av et amatørlag.[2] Galbraith forlot Tranmere mot slutten av året, da Hibernian ønsket å erstatte Hugh Shaw, som hadde trukket seg fra jobben som manager i november.[10] Bobby Brown og Jock Stein ble foretrukket av Hibs-styret, men Brown ønsket ikke stillingen, og Dunfermline nektet å la Stein flytte på seg.[10] Galbraith var andrevalget for Hibs, som hadde signert Gerry Baker fra Manchester City da klubben var uten manager.[2]

Hibs forhindret nedrykk så vidt det var i begge sesongene som Galbraith var manager for klubben, men han introduserte Pat Stanton på laget og signerte spillere som Neil Martin, Pat Quinn, John Parke og Willie Hamilton.[11] Galbraith sa opp sin stilling som manager etter at klubben hadde sikret sin eliteseriestatus mot slutten av 1963-1964-sesongen, uten å være bitter eller å ha ordnet seg ny jobb.[11] Galbraith hadde ingen suksess som Hibs-manager, men den relative suksessen til etterfølgerne (Jock Stein og Bob Shankly) skyldtes i stor grad spillerne som ble introdusert av Galbraith.[12] Faktisk signerte Stein bare én eneste spiller (John McNamee) før starten av 1964–1965-sesongen, siden han kunne sette sammen et meget slagkraftig lag av de gode spillerne som Galbraith hadde introdusert.[13]

Etter at han forlot Hibs, hadde Galbraith noen korte opphold som manager for Stockport County og Berwick Rangers. Han døde i 1995.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]