Walter Bower

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Walter Bower
Født 1385
East Lothian
Død 24. desember 1449 (juliansk)
Yrke Historiker, diplomat
Nasjonalitet Skottland

Walter Bower eller Bowmaker (født 1385, død 24. desember 1449) var en skotsk kronikør og diplomat.

Diplomat[rediger | rediger kilde]

Walter Bower ble født i Haddington, East Lothian, Skottland. Han var abbed i klosteret Inchcolm Abbey ved Firth of Forth fra 1418. Han var en av kommisjonærene som samlet inn penger til å betale løsepengene for kong Jakob I av Skottland i 1423 og 1424. I 1433 var han en av ambassadørene i Paris som forhandlet om ekteskap mellom kongens datter og Dauphiné, det vil si den franske kongens eldste sønn. Han spilte en betydelig rolle i rådet i Perth i 1432 for å forsvare skotske rettigheter.

De skotske krøniker[rediger | rediger kilde]

I løpet av hans siste år var han opptatt med arbeidet på Scotichronicon, det arbeidet han kanskje først og fremst huskes for. Arbeidet ble påbegynt i 1440 etter ønske fra en nabo, Sir David Stewart av Rosyth, og var en fortsettelse av Chronica Genus Scotorum av John av Fordun. Det ferdige verket besto i sin opprinnelige form av 16 bøker hvor de første fem og del av den sjette (for årene fram til 1163) er John av Forduns tekst, eller i hovedsak hans tekst ettersom Bower utvidet disse betydelig. I de øvrige bøkene, fram til regimet til Robert I av Skottland (1371) brukte Walter Bower Forduns Gesta Annalia, men derfra og resten er originalt fra Bowers side. Det han skrev har stor historisk betydning for å forstå hans samtid, spesielt årene under Jakob I. Med dennes død avsluttes også verket og oppgaven var fullført i 1447.

Ulike utgaver og samlinger[rediger | rediger kilde]

I sine siste to siste år av livet var han opptatt med å redigere en forkortet utgave av Scotichronicon, en utgave som er kjent som Book of Cupar. Den blir oppbevart i Advocates' library, Edinburgh (MS. 35. 1. 7). En annen forkortet utgave, ikke av Bower selv, ble gjort på samme tid, en gang rundt 1450 (kanskje av Patrick Russell, et medlem av karteuserordenen i Perth) og en annen i 1461 av en ukjent skribent som også oppbevares i samme samling (MS. 35. 5. 2). Kopier av Scotichronicons komplette tekst, av ulike avskrifter, er også bevart. Det er to eksemplarer i British Library, i The Black Book of Paisley, og i Harl. MS. 712; en i Advocates' library, fra den siste trykket Walter Goodalls utgave (Edin., 1759), og en i biblioteket til Corpus Christi College, Cambridge. Se for øvrig også W.F. Skenes utgave av Fordun i serien Historians of Scotland (1871).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, 1911