Hopp til innhold

Walter Bower

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Walter Bower
Klosteret på Inchcolm hvor Walter Bower var abbed
Fødtca 1385
Haddington, East Lothian
Død24. desember 1449
BeskjeftigelseAbbed, krønikeskriver
Embete
Utdannet vedUniversitetet i St Andrews
UtdannelseTeologi, juss
NasjonalitetSkotsk
MorsmålSkotsk
SpråkLatin

Walter Bower (eller Bowmaker) (født ca 1385, død 24. desember 1449) var en skotsk kannik og abbed av klosteret Inchcolm Abbey i Firth of Forth, som er kjent som en krønikeskriver av sin tid og fungerte også som diplomat. Han var født ved Haddington, East Lothian i kongeriket Skottland.[1] Historikeren Donald Watt skrev om Walter Bowers Scotichronicon at «Vi er mer og mer overbevist om at denne boken er en av de nasjonale skattene i Skottland, som bør studeres i dybden for mange forskjellige typer undersøkelser av Skottlands fortid.»[2]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Noen kilder sier at Bower i en alder av atten år påtok seg religiøse holdninger; han ble opplært ved Universitetet i St Andrews. Etter å ha fullført sine filosofiske og teologiske studier, besøkte han Paris for å studere juss.[3][4] Bower ble enstemmig valgt som abbed for det augustinske klostersamfunnet på Inchcolm i 1417.[1] Han fungerte også som en av kommissærene for innkrevingen av løsepengene for kong Jakob I av Skottland i 1423 og 1424, etter at Jakob blefanget og ble sittende fastlåst i England i atten år som konge i fangenskap i påvente at skottene skulle betale en enorm sum i løslatelse.[5] Senere, i 1433, deltok han i et diplomatisk oppdrag til Paris for å diskutere muligheten for ekteskap mellom kongens datter med 'Le Dauphin (tronarvingen) fra Frankrike. Han spilte en viktig rolle ved rådet i Perth i 1432 i forsvaret av skotske rettigheter.[6]

I løpet av Bowers siste år var han engasjert i arbeidet sitt med Scotichronicon («Den skotske krønike»), som hans rykte nå hovedsakelig hviler på. Dette arbeidet, utført i 1440 etter ønske fra en nabo, adelsmannen David Stewart fra Rosyth Castle, var en fortsettelse av Chronica Gentis Scotorum til John av Fordun. Det fullførte verket, i sin opprinnelige form, besto av seksten bøker, hvorav de fem første og en del av den sjette (til 1163) er Forduns, eller hovedsakelig hans, ettersom Bower lagt til tekst noen steder. I de senere bøkene, helt ned til Robert I av Skottland (1371), støttet han seg til Forduns Gesta Annalia, men fra det tidspunktet til slutten er verket originalt og av betydning for forståelsen av Bowers samtid, særskilt av Jakob I, hvor verket avsluttes med kongens død. Oppgaven ble fullført i 1447.[6]

I de to gjenværende årene av Bowers liv var han engasjert i en reduksjon eller «forkortelse» av dette verket, som er kjent som Book of Cupar, og er bevart i biblioteket Advocates Library i Edinburgh (MS. 35. 1. 7). Andre forkortelser, ikke av Bower, ble framstilt på omtrent på samme tid, en gang i tiden rundt 1450 (kanskje av Patrick Russell, en munk fra karteuserordenen i Perth), også bevart i Advocates Library (MS. 35. 6. 7) og en annen i 1461 av ukjent forfatter, bevart i samme samling (MS. 35. 5. 2). Kopier av hele teksten til Scoticronicon, av forskjellige skriftlærde, eksisterer fortsatt. Det er to i British Library, i The Black Book of Paisley, og i Harley MS 712; en i Advocates Library, hvorfra Walter Goodall (skotsk historiker på 1700-tallet) trykket sin utgave (Edinburgh 1759), og en i biblioteket ved Corpus Christi College i Universitetet i Cambridge.[6][7]

En revidert og oppdatert oversettelse av Bowers arbeid ble framstilt under ledelse av professor D. E. R. Watt, i ni bind, utgitt mellom 1987 og 1997. Den kritiske utgaven av Bowers latinske tekst i Watt et al. har blitt endret og korrigert av Chris Nighman i lys av oppdagelsen av at Bower gjorde utstrakt bruk av Thomas av Irlands samling av autoritative sitater, Manipulus florum (1306).[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Watt (1997), s. 44
  2. ^ Watt (1992), s. 286.
  3. ^ Chambers & Thomson (1857), s. 296.
  4. ^ Archer (1886), s. 52.
  5. ^ Abernethy, Susan: «The Unfortunate James I, King of Scots», Medievalists.net. Sitat: «A ransom of 60,000 merks was to be paid by Scotland to England for James’ release in four installments.»
  6. ^ a b c Chisholm (1911), s. 343.
  7. ^ Se også William Forbes Skenes utgave av Fordun i serien Historians of Scotland (1871). Personlige referanser er å finne i Exchequer Rolls of Scotland, iii. og iv.
  8. ^ Nighman (mai 2019), s. 55-64

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Goodall, red (1759): Scotichronicon, Edinburgh, 1759

Litteratur

[rediger | rediger kilde]