Vínlandsagaene
Vinlandsagaene er to islendingesaga skrevet uavhengig av hverandre tidlig på 1200-tallet; Grønlendingenes saga (Grænlendinga Saga) og Eirik Raudes saga (Eiríks Saga Rauða). Navnet «Vinland» blir tilskrevet Leiv Erikssons funn av vinranker ved hans ankomst til Nord-Amerika. Sagaene ble skrevet ned mellom 1220 og 1280, mye senere enn selve hendelsene (970–1030).
Vinlandsagaene utgjør den mest komplette informasjonen man har angående den norrøne utforskningen av Amerika, selv om de ikke kan regnes som helt historiske grunnet Islands muntlige tradisjon, og at de inneholder motstridende detaljer. Uansett mener de fleste historikere at disse kildene inneholder betydelig bevis på vikingutforskning av Nord-Amerika, gjennom beskrivelsene av topografi, naturressurser, og de innfødtes kultur.[1] Sammenligner man de to skriftenes hendelser kan en realistisk tidslinje skapes. Deres sannferdighet ble bekreftet ved oppdagelsen og utgravningen ved L'Anse aux Meadows på Newfoundland, Canada, tidlig på 1960-tallet.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Smithsonian National Museum of Natural History Arkivert 23. desember 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 7. september 2015.
- ^ (no) «Vinland» i Store norske leksikon