Vultee Vengeance

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vultee Vengeance
Vultee A-31 Vengeance, 1942
Informasjon
RolleStupbomber
ProdusentVultee Aircraft Inc
Første flyvning1941
Utfaset1948
StatusPensjonert
Brukt avUnited States Army Air Force
Royal Air Force
Antall produsert1 931

Vultee A-31 Vengeance var et amerikansk stupbombefly fra andre verdenskrig, produsert av Vultee Aircraft. En modifisert versjon ble betegnet A-35. Vengeance ble ikke brukt av det amerikanske flyvåpen som stupbomber, men som førstelinje fly av Royal Air Force, Royal Australian Air Force, Indias flyvåpen samt i Sørøst-Asia og Stillehavet. A-3 forble i tjeneste ved amerikanske enheter frem til 1945 som slepemål-fly.[1]

Konstrukjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

En kvinnelig arbeider ved Vultees fabrikk i Nashville, Tennessee (1943)

Vultee Aircraft startet i 1940 med konstruksjon av en en-motors stup-bomber, Vultee Model 72 (V-72) for å møte kravene fra det franske flyvåpen. V-72 ble bygget med private midler og var tenkt for salg til utenlandske markeder. V-72 var et lav-vinget, en-motors monoplan med lukket cockpit for to-manns besetning. En luftkjølt Wright Twin Cyclone GR-2600-A5B-5 stjernemotor på 1 600 hp (1,200 kW) ble montert. V-72. var bestykket med både fast og fleksibel montert .30 in (7.62 mm) maskingevær i den bakre cockpit. Flyet kunne også ta med opp til 1 500 lb. (680 kg) bomber i buken og festet på vingene.[2] Frankrike bestilte 300 V-72 for levering fra oktober 1940. Frankrikes kapitulasjon i juni 1940 stoppet disse planer, men samtidig var British Purchasing Commission imponert over ytelsene til den tyske Junkers Ju-87. Britene var på utkikk etter en stup-bomber, for RAF, og siden dette var det eneste tilgjengelige, plasserte de en ordre for 200 eksemplarer av V-72 den 3. juli 1940, med opsjon på ytterligere 100 i desember.[3]

Da ordren på Vengeance var fullført i 1944, var tilsammen 1 931 fly blitt bygget.[4] Størsteparten ble bygget ved Vultees anlegg i Nashville i Tennessee.

Evaluering[rediger | rediger kilde]

Vultee samlebåmd i august, 1942

Australia plassere en ordre på 400 Vengeances som et nødtiltak etter utbruddet av krigen i Stillehavet.[5] which was met by a mixture of Låne- og leieloven and diversions from the original British orders.[6] Mens de første Vengeance ble levert til Royal Australian Air Force (RAAF) i mai 1942. Flyene ble ikke levert i noe tilstrekkelig antall før april 1943.[5] RAAFs første Vengeance skvadron, No. 12 Squadron fløy sitførste operative tokt mot Selaru Island i Hollandske Øst-India.[7]

Brukere[rediger | rediger kilde]

  • Australias flagg Australia
  • Brasils flagg Brasil
  • Frankrikes flagg Frankrike
  • Storbritannias flagg Storbritannia (Royal Air Force)

Spesifikasjoner (A-35A)[rediger | rediger kilde]

Tekniske data
Mannskap 2
Lengde 12,05 m
Vingespenn 14,63 m
Høyde 4,15 m
Vingeareal 30,84 m²
Vekt (uten last) 4 490 kg
Vekt (maksimalt) 7 756 kg
Motor 1 × Wright R-2600-13
(1 × 1 700 hk )
Ytelser
Maksimal hastighet 450 km/t
Rekkevidde 3 700 km
Marsjhøyde 6 800 m
Klatrefart 6,1 m/s
Bevæpning
Maskingeværer 5 × M2 Browning, 12,7 mm

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Angelucci and Matricardi 1978, p. 69.
  2. ^ Wegg 1990, p.163.
  3. ^ Wegg 1990, pp.162—163.
  4. ^ Wegg 1990, p. 152.
  5. ^ a b "A27 Vultee Vengeance".
  6. ^ Shores and Smith 1977, p.31.
  7. ^ Shores and Smith 1977, p.37.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Smith, Peter C. Vengeance! The Vultee Vengeance Dive Bomber. Shrewsbury, UK: Airlife Publishing, 1986. ISBN 978-0-906393-65-9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]