Vsevolod Pudovkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vsevolod Pudovkin
Vsevolod-Pudovkin.jpeg
Født16. februar 1893 (juliansk)
Penza
Død30. juni 1953 (60 år)
Moskva, Jūrmala
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Utdannet ved Statsuniversitetet i Moskva, Gerasimov-instituttet for kinematografi (19201925), Q4031944
Beskjeftigelse Skuespiller, filmregissør, manusforfatter, skribent, filmskuespiller
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti (1939–)
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Språk Russisk
Medlem av Cinematographers’ Union of the USSR
Utmerkelser
11 oppføringer
Stalinprisen (1941), Røde fane-ordenen, Leninordenen (1935), Folkets kunstner i Sovjetunionen (1948), Arbeidets røde fanes orden (1944), Stalinprisen (1947), Stalinprisen (1950), Fortjenstfull kunstner i den sovjetiske føderative republikken (1940), Leninordenen (1950), Arbeidets røde fanes orden (1953), Medaljen for tappert arbeide under Den store fedrelandskrigen 1914–1945

Vsevolod Illarionovitj Pudovkin (russisk: Всеволод Илларионович Пудовкин, født 16. februar 1893 i Penza i det daværende russiske keiserdømmet, død 20. juni 1953 i Riga) var en russisk filmregissør og filmteoretiker.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig tilbrakte Vsevolod Pudovkin tre år i en tysk fangeleir. Han ble inspirert til å arbeide i film etter å a sett D.W. Griffiths film Intoleranse (1916). Han ble både regissør og skuespiller hos Lev Kulesjov. I 1932 ble Pudovkin professor ved Moskvas filmakademi.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

som regissør[rediger | rediger kilde]

  • 1925 Sjakkfeber (kortfilm)
  • 1926 Moderen
  • 1927 St. Petersburgs siste dager
  • 1928 Storm over Asia
  • 1933 Dessertøren
  • 1939 Moskva brenner
  • 1941 General Suvorov
  • 1946 Svartehavets helt

som skuespiller[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Store norske leksikon» (norsk). Besøkt 31. januar 2016.