Vrakfisk
Vrakfisk | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Polyprion americanus Bloch & Schneider, 1801 | |||
Populærnavn | |||
vrakfisk | |||
Hører til | |||
Polyprion, vrakfisker, piggfinnefisker | |||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1
DD — Data mangler | |||
Økologi | |||
Habitat: | i havet | ||
Utbredelse: | Atlanterhavet, Middelhavet, sør i Det indiske hav og Stillehavet |
Vrakfisk (Polyprion americanus) er en fiskeart.
Kroppen er kraftig med et lite hode og underbitt munn. Den har en lang ryggfinne med 11 piggstråler og 12 bløtstråler. Arten kan bli opptil 2 m lang og 100 kg. Eksemplarer som blir tatt i norske farvann er som regel mye mindre, rundt 5 kg.
Voksne vrakfisker lever enkeltvis i klippeområder og gjemmer seg ofte i skipsvrak og huler. Unge individer samler seg derimot i små stimer som svømmer pelagisk. Disse stimene følger ofte drivtømmer og tangklaser. Arten lever fra overflaten ned til 200 m dyp, men er av og til funnet ned til 1000 m.
Vrakfisk er utbredt langs kystene på begge sider av Atlanterhavet, fra Norge til Sør-Afrika inkludert Middelhavet, og fra Newfoundland til Argentina. Den finnes også ved St. Paul og Amsterdam i Det indiske hav og ved New Zealand i Stillehavet. Arten mangler i områder med tropisk klima.[1] I Norge blir vrakfisk for det meste fanget om høsten og vinteren langs vestkysten fra Lindesnes til Nordkapp.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- P. Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) vrakfisk – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) vrakfisk i Encyclopedia of Life
- (en) vrakfisk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) vrakfisk hos Artsdatabanken
- (sv) vrakfisk hos Dyntaxa
- (en) vrakfisk hos FishBase
- (en) vrakfisk hos ITIS
- (en) vrakfisk hos NCBI
- (en) Kategori:Polyprion americanus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Polyprion americanus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons