Vollan gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vollan gård fra Riksvei 3

Vollan gård er et gammelt gårdsbruk i Kvikne i Tynset kommune i Hedmark. De fleste bygningene stammer fra 1600-tallet. Men arkeologiske funn har vist at det har bodd velstående folk på gården i alle fall siden 1200-tallet. Deler av Vollan er restaurert og omgjort til gårdsmuseum. I det gamle fjøset holder Kvikne Nasjonalparksenter til (åpnet juni 2003).

Vollans historie fram til 1835[rediger | rediger kilde]

Navnet Vollan kommer av ordet voll, dvs. slett mark, fra det gammelnorske «vollr». Det har vært bosetting i lang tid på Vollan. Det var kongen som eide Vollan helt til en som het Ola ble eieren i 1633. Etter Ola ble Ragnvald og Jo eierne. Ragnvald hadde halve delen av Vollan og Jo hadde den andre. Ola flyttet til «gammelgården», som var en gammel gård som tilhørte Vollan.

I 1635 kom Lorentz Lossius for å få fart på gruvedrifta og etter en kort tid tok han over hele Vollan. I 1640 var Vollan en av de største gårdene på Kvikne. Lossius døde i 1654, og enka giftet seg på nytt med presten Nils Friis. På den tida hadde de mange dyr på gården.

I 1666 gikk eiendomsretten til rentemester Müller. Friis, som var kapellan på Kvikne, fikk en ny jobb på Tynset som prest. Christopher Lossius ble ny kapellan på Kvikne. Etter at presten Lossius døde fikk enka Mette gården. Enka Mette likte ikke særlig at Ola hadde «gammelgården», men han hadde krav på den, fordi han hadde fortsatt en liten del av Vollan. Men likevel fikk Mette gården fordi Ola flyttet opp til gruvene til sønnen, så han gav gården til enka Mette.

Rundt 1720 ble gården auksjonert bort. Også Orkelbogen, Garlia, Ulset og Neby ble auksjonert bort. Peder Rambech fikk gården for en rimelig pris. Han og Mette drev gården godt og i 1725 bygsla han Innerdalen. Sønnen til Peder, Anders Pedersen Rambech, kom i 1763 til Kvikne og ble prest der. Han overtok samtidig gården. På den tiden lå Gården spredt utover fra elva Orkla og til der gården ligger i dag. Det var 25 forfalne og dårlige hus. I 1767 rev Anders alle husene og bygde opp gården der den ligger nå. Hovedbygningen er nå det er det eldste huset på gården. Over ei dør står det noe som Anders skrev i 1768:

«Nærværende tiids arvelige Ejermand af Gaarden Volden, Anders Pedersen Rambech, her fød til verden 11. ferbruary Anno 1715 og kaldet til sogne præst for Qvichne Menighet den 21. octobris 1763 havner følgende tanker den 30. augusti opsadt anno 1768: Giv naadig gud at volden gaard, som nu oppyntet bliver, sin Eiermand med sine kaard velsignet ophold giver. Velsigne! Folk hver i sin stand, med sundhet, fred og føde, Velsigne! Agre, Eng og vand, lad! Ingen Vandheld Møde. Paa giærder, faar, koe, kalv og hest, guds godheds store gaver, som eiermanden gavner mes blant alt af gud han havner. Saa Schal, O gud! Dit store Navn ei af mig synder glemmes. Saa Længe Liv paa Fødestavn er til, din Lov skal fremmes.!» Denne teksten heter «Aftale med Vorherre.»

Da Anders døde, overtok søskenbarnet til Anders sin kone Sofie, fordi Anders og Sofie hadde ikke barn. Han het Christopher Schøller Schielderup og overtok Vollan i 1784. Han var utdannet bergkandidat og hadde bred kunnskap om mange ting. Han var i det praktiske en brukbar mann og gården i hadde på den tiden en svært god buskap. I 1835 «fødde» gården 7 hester, 69 storfe, 83 sauer, 12 geiter og 1 gris.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]