Vogt-oppgjøret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vogt-oppgjøret er en betegnelse som brukes på splittelsene i Norges Kommunistiske Parti på midten av 1960-årene som kulminerte med at et mindretall i partiledelsen, ledet av Hans I. Kleven og Jørgen Vogt la ned vervene sine og opprettet Marxistisk Forum. I motsetning til Furubotn-oppgjøret i 1949 og opprettelsen av Marxist-Leninistisk Front i 1970 førte ikke Vogt-oppgjøret til noen eksklusjoner fra partiet. Flere av de mest markante representantene for opposisjonen markerte seg siden sterkt i NKP, ikke minst Kleven, som var partiformann mellom 1983 og 1987.

Vogt/Kleven-fløyen blir i denne sammenhengen som regel sett på som en høyreopposisjon. Særlig viktig var forholdet til Arbeiderpartiet, der opposisjonen blant annet gikk inn for å trekke valglister til fordel for Arbeiderpartiet. Representanter for opposisjonen hadde også gått inn for å legge motstanden mot NATO og motstanden mot fagforeningenes kollektive medlemskap i Arbeiderpartiet på is. Forholdet til Sosialistisk Folkeparti var også av en viss betydning. Selv om begge fløyer mislikte den nye partidannelsen på venstre fløy var kritikken fra opposisjonen i større grad knyttet opp til behovet for et arbeiderflertall på Stortinget, der NKP var falt ut i 1961.

Et annet moment var forholdet til Sovjetunionen. Da konfliktene mellom Sovjetunionen og Kina tiltok, forsøkte NKP, selv om partiet støttet opp under de sovjetiske synspunktene, å spille en brobyggerrolle. Opposisjonen mente at partiet måtte ta mer utvetydig stilling for Sovjetunionen og gå ut mot den kinesiske politikken. Opposisjonen kritiserte også flertallet i partiledelsen for ikke å delta på flere internasjonale konferanser. Flertallet, på sin side, argumenterte for at NKP måtte løsrive seg mer fra Sovjetunionens grep og utarbeide en norsk strategi for sosialisme.

Den utløsende hendelsen bak splittelsen var da opposisjonen foreslo å bytte ut de fleste av flertallets sekretariatsmedlemmer med representanter for opposisjonen. Dette ble nedstemt. De som nedla vervene ble i 1968 erstattet med nye medlemmer. Norges Kommunistiske Ungdomsforbund ble hardere rammet. Organisasjonen var allerede sterkt svekket. Da ledelsen, som i all hovedsak støttet opposisjonen, mer eller mindre oppga aktiviteten, valgte partiledelsen å ta initiativ til Kommunistisk Ungdom, som noen år senere på ny tok navnet NKU.