GE Vingmed Ultrasound

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Vingmed Sound»)
GE Vingmed Ultrasound
Org.formAksjeselskap
Org.nummer938937583
BransjeMedisinsk utstyr
Etablert1985
MorselskapGE HealthCare
HovedkontorHorten
LandNorge
Produkt(er)Vivid E95, E90, S70, S60. Vscan.
Adm.dir.Dagfinn Sætre
Antall ansatteca. 220 i Norge

GE Vingmed Ultrasound er et firma som produserer ultralydapparater for hjerteavbildning (ekkokardiografi). Firmaet har ca. 240 ansatte og har hovedkontor i Horten. GE Vingmed Ultrasound var tildligere en del av General Electric gjennom selskapet GE Healthcare.I januar 2023, ble GE Healthcare skilt ut fra GE-konsernet og ble et enkeltsåtende selskap, GE HealthCare. Selskapet ble børsnotert på Nasdaq 4. januar 2023. Administrerende direktør i GE Vingmed Ultrasound er Dagfinn Sætre. GE Vingmed Ultrasound er idag verdensledende på utstyr for hjerteundersøkelser med ultralyd.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Vingmed har sin opprinnelse i firmaet Vingtor Radio Elektro AS som ble stiftet i Horten i 1946. Firmaet skiftet i 1959 navn til Vestfold Radio og i 1965 til Vingtor Electronics. Produktene var interkom og telefonutstyr til skip. I 1968 ble Vingmed AS dannet, og i 1972 startet klinisk og teknisk forskning på Doppler ultralyd. Det første produktet, Pulsed Echo Doppler Frequency (PEDOF), kom i 1979, og var et apparat for måling av blodstrømmer basert på dopplereffekten. I 1983 etablerte firmaet seg i USA som Vingmed Inc. Siv.Ing.Walter Selmer Knutsen ledet virksomheten som administrerende direktør fra 1970 til 1985. I 1985 ble firmaet splittet i Vingtor Marine AS og Vingmed Sound AS. Gründerne i Vingmed Sound var Arne Wøien og Kjell Arne Ingebrigtsen.

I juli 1988 ble Vingmed Sound kjøpt av det amerikanske selskapet Interspec.[2] I 1990 overtok Sonotron, et datterselskap av Diasonics, som eiere, og Vingmed Sound Inc ble etablert med kontor i Salt Lake City. Sonotron betalte 17 millioner dollar (ca. 106 millioner kroner) i kjøpspris.[3]

I 1994 skiftet firmaet navn til Diasonics Vingmed Ultrasound og ble samme år kjøpt opp av det israelske firmaet Elbit Medical Imaging Ltd.

Diasonics Vingmed Ultrasound ble i 1998 kjøpt opp av General Electric og endret da navn til GE Vingmed Ultrasound AS. Kjøpsprisen var på 228 millioner dollar (1,8 milliarder kroner).[4] I forbindelse med oppkjøpet ble Anders Wold utnevnt til administrerende direktør i firmaet.

Produkter[rediger | rediger kilde]

3D-ultralydopptak av hjertet, utført med en Vivid-maskin.
  • Vivid-serien av ultralydmaskiner for hjertediagnostikk (Vivid E95 & E90, Vivid S70 & S60)
  • EchoPAC – Arbeidsstasjon for ultralydanalyse
  • Vscan – Håndholdt ultralydmaskin

Tidligere produkter[rediger | rediger kilde]

  • Vivid E9
  • Vivid 7
  • Vivid Five
  • System Five
  • CFM 800
  • CFM 750
  • CFM 725
  • SD-100 (1984)
  • PCD 4 (1983)
  • ALFRED (1981)
  • PEDOF (1979)

Priser[rediger | rediger kilde]

Vingmed har mottatt en rekke priser.

  • I 1984 fikk firmaet Eksportproduktprisen av SAS og Norges Eksportråd.
  • I 1992 ble firmaet kåret til årets industribedrift i Vestfold.
  • I 1995 ble Vingmed Sound tildelt Europakommisjonens pris Information Technology European Awards (ITEA) for produktet System Five.
  • I 2001 fikk firmaet Norsk Designråds merke for god design for produktet Vivid 7.
  • I 2004 fikk GE Vingmed Ultrasound eksportprisen i Vestfold.
  • I 2009 ble Vscan kåret til Årets Ingeniørbragd av Teknisk Ukeblad.[5]
  • I 2020 ble GE Vingmed Ultrasound hedret med på et norsk frimerke [6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Samarbeid har gitt hjertesuksess». Teknisk Ukeblad. 26. februar 2009. Besøkt 6. mars 2009. 
  2. ^ «Interspec Inc. reports earnings for Qtr to Feb 28». The New York Times. 1. april 1989. Besøkt 21. september 2007. 
  3. ^ «COMPANY BRIEFS». The New York Times. 24. november 1990. Besøkt 21. september 2007. 
  4. ^ «COMPANY NEWS; ISRAELI ULTRASOUND UNIT IS SOLD TO G.E. FOR $228 MILLION». The New York Times. 10. april 1998. Besøkt 21. september 2007. 
  5. ^ «Årets Ingeniørbragd 2009 – Vscan». Teknisk Ukeblad. 17. desember 2009. Besøkt 29. desember 2014. 
  6. ^ «17. september 2020 Forskning, innovasjon, teknologi». Posten.no (norsk). Besøkt 2. oktober 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]