Vindhelleveien (Lærdal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 61°02′45″N 7°48′11″Ø

Vindhallavegen ved Borgund i Lærdal

Vindhelleveien er et gammelt veiparti i Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane. Den 2,7 km lange veien går over skaret Vindhella mellom Kyrkjevoll og Husum, og ble bygd i 184243. Veien var i bruk til 1872, da ny vei utenom skaret ble åpnet. Lokalt heter veien Vindhellavegen. Historisk argumenteres det for at veien opprinnelig het Vinhella.

Den første veien i området ble brukt av kong Sverre da han red gjennom Lærdal med følget sitt i 1177. Den rideveien gikk rundt fjellet Klanten litt lenger sør i dalen, og ble kalt Sverrestigen etter kongen.

I 1793 ble den første veien gjennom Vindhella åpnet. Denne veien var ekstremt bratt, med stigning på opptil 1:4, altså 25 %. Dette partiet var en del av den første kjøreveien for hest og vogn gjennom Lærdal, Den bergenske kongevei. Veien i Vindhella var imidlertid for bratt for hest og vogn, derfor ble det bygd ny vei i området, som sto ferdig i 1843.

Arbeidet med den nye veien ble ledet av kaptein og veiingeniør Henrik Christian Finne fra Voss. Den nye veien ble delvis bygd i samme trasé som den gamle. Den hadde god standard og var et imponerende anlegg, med opptil 12 meter høye murer på yttersiden av veien. Men den nye veien var nesten like bratt som den gamle, og veien fikk kort brukstid. I 1872 var eksplosiver blitt mer vanlig i veibygging, og det ble sprengt og bygget en helt ny vei langs Lærdalselvi på sørsiden av Klanten.

Veien fra 1872 fikk lengre brukstid, og var en del av hovedveien gjennom dalen (i dag europavei 16) helt fram til 2004, da den 3 km lange Borgundtunnelen forkortet hovedveien med flere kilometer. Veien fra 1872 hadde en langt mer moderne profil enn veien over Vindhella, med maksimal stigning 1:20 (5 %), men i biltrafikkens tidsalder ble også denne veien for smal og dårlig. Denne veien er i dag en del av riksvei 630.

Etter at veien ble lagt utenom Vindhella igjen, forfalt Vindhellavegen. Veien ble ødelagt av biltrafikk og anleggsmaskiner, og det ble til og med satt opp telefonstolper midt i veien. Etter noen større utrasinger organiserte Stein Erik Skoug fra Gjøvik, forfatter av boken "Kongeveien over Fillefjell", og Ingmar Nordstrand fra Hyllestad, i 1971 en ungdomsleir for å utbetre de verste skadene. Skoug tok òg initativet til foreningen "Vindhellas Venner" som hadde til formål å ta vare på de gamle veiene i Lærdal og spre opplysninger om disse.[trenger referanse]

De tre veigenerasjonene Sverrestigen, Vindhelleveien og gamle europavei 16 er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.[1]

Thomas Fearnley: «Parti imellem Vindhellen og Gallerne i Leirdal» (fra boken Norge fremstillet i Tegninger, av P. Chr. Asbjørnsen, utgitt av Chr. Tønsberg (1848) foto: Nasjonalbiblioteket

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vegvesen.no/Verneplan: Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Se avsnitt 27-29 Borgund vegmiljø.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]