Videomøte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Videokonferanse mellom to universitetet.

Et videomøte eller en videokonferanse er et møte der deltagerne kan se og høre hverandre ved hjelp at kommunikasjonsteknologi, uten å være på samme sted. Videokonferanser skiller seg fra telefonkonferanser ved at bilde deles i tillegg til lyd.

Ideen om videotelefoni kom på 1870-tallet, og eksperimenter ble gjort på 1920- og 30-tallet,[1] men ble først praktisk mulig på 50-tallet.[2] De første bemannede romferdene brukte videotelefoni ved å sende radiosignaler på forskjellige frekvenser i hver retning.

Fra 1950-tallet til 1990 krevdes spesielle bildetelefoner som sendte bilder med noen sekunders mellomrom via telefonlinjene. ISDN-teknologien åpnet for å sende digitale komprimerte videosignaler via telefonnettet på 128 kb/s. På 1990-tallet ble IP-basert videooverføring mulig og gjorde det mulig å bruke PC-er med kamera til videokonferanser.

På 2000-tallet kom tjenester som Skype og iChat som gjorde det enklere og billigere å kommunisere med lyd og bilde.

Tandberg E20 videotelefon fra 2008

Videomøter har i mange år vært benyttet for arbeidsmøter av ulike slag, innenfor eller mellom bedrifter eller offentlige virksomheter, slik at tid og reisevirksomhet kan innspares.[3]

Videokonferansesystemer er standardisert av Den internasjonale teleunionen ITU.[3]

Introduksjon av kameraer på smarttelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner gjorde kommunikasjon med lyd og bilde helt dagligdags utover 2010-tallet.

I 2020, ved starten av koronaviruspandemien, økte bruken av programvare for videomøter dramatisk. Zoom økte med 378% fra 22. mars 2019 til samme dato i 2020. Teams fra Microsoft økte antall brukere med 775% i områder med strenge regler for sosial distansering. [4] Universiteter og skoler i Norge stengte ned undervisning med fysisk oppmøte i 9 uker fra 12. mars i 2020, og mange steder var det også heldigital undervisning i begynnelsen av 2021, [5][6] noe som førte til en stor økning av bruken av videomøter. Ved utgangen av 2020 hadde 47% av lærere daglige videomøter med elevene. [7]

Referanser[rediger | rediger kilde]