Vestvolden
| Vestvolden | |||
|---|---|---|---|
 Kruttmagasin fra 1903. Foto: Palnatoke | |||
| Land | Danmark[1][2] | ||
| Sted | Københavns kommune[2] | ||
| Kart | |||
 Vestvolden 55°43′04″N 12°28′34″Ø | |||
Vestvolden (opprinnelig Vestenceinten og Husumenceinten) var en del av Københavns befestning og ble oppført i 1888-1892 som et ca. 13 km langt vollanlegg vest for København. Det strakk seg fra Køge Bugt i syd til Utterslev Mose i nord. Det ligger i flere kommuner: Københavns kommune, Brøndby kommune, Rødovre kommune og Hvidovre kommune.
Vestvolden er konstruert ut fra et revolusjonerende system som bygget på flankerende kasematt-beskytning. Dette systemet ble utviklet av den danske oberstløytnanten E.J. Sommerfeldt etter inspirasjon av den belgiske generalen Henri Alexis Brialmont (befestningen av Antwerpen, Liège og Namur). Systemet kjennes også internasjonalt som den Sommerfeldtske eller den Danske front. Vestenceinten inngikk sammen med Husumenceinten, de nordligere fort og batterier samt et antall sjøfort i Københavns befestning. Bak vollen lå/ligger en rekke batterier, bl.a. Paradis batteri.
Vestvolden var for sin tid et imponerende byggverk med vollgraver, skanser, magasiner og underjordiske ganger. Opprinnelig var det også en jernbane bak vollen. Det var danmarkshistoriens største anleggsarbeid inntil oppføringen av Storebæltsforbindelsen. Men den artilleristiske og teknologiske utvikling under første verdenskrig medvirket til at Vestvolden mistet sin militære betydning og ble derfor nedlagt i 1920 som følge av Forsvarsforliget 1909.
Under første verdenskrig ble befestningen bygget ut med Tunestillingen mellom Køge Bugt og Roskilde Fjord, da kanonene hadde fått lenger rekkevidde og derfor kunne nå København utenfor rekkevidden av Vestvoldens kanoner. Vestvolden var bemannet under hele første verdenskrig og det ble samtidig utført en del armeringsarbeider, f.eks. ble det bygget standplasser for skyttere som kunne dekke de delene av graven som kaponierene ikke kunne dekke, det ble bygget flere ammunisjonsmagasiner og lagt ut kilometervis med piggtråd, bl.a. foran kaponierene og standplassene samt langs hele vollen ved vannkanten og ved alle batardeauer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=dk-fortids&srlanguage=da&srid=190215; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 6. mai 2017.
- ^ a b https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=dk-fortids&srlanguage=da&srid=190185; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 6. mai 2017.