Vestsibirsk laika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vestsibirsk laika
Laika
Vestsibirsk laika
Hundetype laika, spisshund
Opprinnelse Russland
Egenskaper jakthund, trekkhund, vakthund m.m.
Forventet livsløp 10–12
Størrelse middels/stor (20–27 kg)
Passer for aktive, jegere
Anerkjennelser
FCI Gr. 5 sek. 2
AKC Sjekk!
CKC Sjekk!
KC Sjekk!
UKC Sjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Vestsibirsk laika (FCI #306) er en gammel jakthundrase som tilhører spisshundene og er av russisk opprinnelse. Typen er svært vanlig i Russland, men mer sjelden i den vestlige delen av verden.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Den vestsibirske laikaen kommer fra området mellom det østlige Ural og elven Ob i Russland, og avlsmaterialet er basert på såkalte vogul- og ostjakhunder (også kalt Mansi laika og Hanty laika). De første kom til Norden1970-tallet, da det var interesse for rovdyrskarpe bjørnehunder.

[1]På begynnelsen av 1900-tallet var det stor interesse i Russland for å klassifisere de forskjellige laikatypene, og samtidig bevare egenskapene som en allsidig jakthund. Fyrst Shirinski-Shimatov samlet inn et stort antall jaktlaikaer fra det europeiske Russland og Sibir, og delte dem inn etter eksteriørmessige kriterier. Arbeidet ble fortsatt etter annen verdenskrig.

De første hundeutstillingene fant sted på begynnelsen av 1900-tallet, og jegerorganisasjonene gikk i spissen for utviklingen av rasene. En kynologisk konferanse inndelte i 1947 laikaene i fem raser, men dette ble ikke godkjent av laikatilhengerne. Det var først ved konferansen i 1949 at man kom frem til dagens fire raser: vestsibirsk laika, østsibirsk laika, russisk-europeisk laika og karelsk finsk laika (den siste ikke akseptert av FCI).

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Vestsibirsk laika

Vestsibirsk laika er litt større en russisk-europeisk laika, men ligner ellers mye på denne. Hodet er kileformet og ganske spisst, med svakt markert stopp. Snutepartier er forholdsvis langt og kraftig. Ørene er triangulære, svært rørlige og stående. Kraftig, muskuløs kropp og markert manke. Bred og dyb brystkasse og vel opptrukket buklinje. Kort lend, som er en aning sluttet. Muskuløs rygg. Muskuløse bein og kraftig benstamme, med ovale kompakte labber. Halen bæres hardt ringlet over ryggen eller mot låret.

Pelsen er hard og slett. Kort på hodet og ørene, men ellers noe lenger og litt mer strittende. Semi-lang rundt halsen, manken og på buken. Tett underull. Farge er hvit, salt og pepper, rød og grå i alle nyanser, sort, flerfarget med flekker i samme farger.

Skulderhøyden hos hannhunder er ca. 54-60 cm, og hos tisper ca. 52-58 cm. Vekten ligger normalt omkring 27 kg, avhengig av kjønn og generell størrelse.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Vestsibirsk laika er en utpreget jakthund, men den er også en god kløvhund, trekkhund og vakthund. I hjemlandet brukes laikaen først og fremst som jakthund på mindre pelsdyr som ekorn, mår, røyskatt og mink. Det arrangeres imidlertid også løshundprøver på elg, reinsdyr, bjørn og villsvin. I Norden brukes den vestsibirske laikaen først og fremst som løshund på elgjakt, men den kan også stille bjørn og gaupe. Nordmenn bruker den både som løs- og bandhund.

I hjemlandet lovprises laikaen for sin allsidighet og tette kontakt med jegeren, mens man i Norge premierer og avler på spesialister – elghunder som ikke skal være altfor kontaktsøkende.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Vestsibirsk laika er en livlig, våken og stabil hund med jevnt godt gemytt. Den skjeller ofte og er gjerne mistenksom ovenfor fremmede. Den trenger mye mosjon for å trives maksimalt, og passer derfor best som familiehund for aktive friluftsfolk og jegere.

Annet[rediger | rediger kilde]

Pelsen krever normalt vedlikehold. Rasen regnes som sunn. Passer dårlig som «innehund».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ralf Campbell, Follo og Østfold Elghundklubb, Andre Elghundraser

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til