Vestervig kloster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Reliefdetalj fra klosterkirken.

Vestervig kloster var et augustinerkloster og senere en herregård beliggende i Vestervig Sogn i Jylland. Den eneste gjenværende rest av den firefløyete klosterbygningen er den store Vestervig Kirke. Tilbake av jordbesittelsen finnes de to gårdene Vestervig Overgaard og Vestervig Nedergaard.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vestervig var opprinnelig krongods, og det ble omtalt i Kong Valdemars jordebok. Det var i dette område at Thys lokale skyttshelgen Sankt Thøger (eller Theodgar) hadde sin gang på 1000-tallet. Klosteret ble grunlagt ca. 1110 og ble sete for augustinerordenen, og Thøgers jordiske rester ble overført til klosterkirken i 1117. Vestervig kloster skulle bli et av landets rikeste, og her hadde de første biskoper av Vendelbo stift sete.

Under skipper Clements feide ble klosteret utplyndret av en av dennes underførere. Den siste prost var var Svend Mogensen, som i 1530 fikk klosteret som len og beholdt det etter reformasjonens innførelse. Kannikene ble også boende her i en årrekke.

Klosteret ble siden kongelig len, og i 1661 ble det solgt til Joachim Irgens, som rev bygningene ned.

Liden Kirstens grav[rediger | rediger kilde]

På den tilknyttede kirkegård finnes den såkalte Liden Kirstens grav, hvor etter sagnet skulle ligge begravet Valdemar Is søster Christine og prins Buris Henriksen. Den nesten 3,5 m lange og smale liksten fra det annen halvdel av det 12. århundre, dekker over to graver med et mannlig og et kvinnelig skjelett.

Kilder[rediger | rediger kilde]