Vestarmensk
| Vestarmensk | |||
|---|---|---|---|
| արեւմտահայերէն arevmdahajeren | |||
 | |||
| Brukt i | Armenia,[1] Libanon,[2] Syria,[3] Tyrkia[4] | ||
| Antall brukere | 880 000[5] | ||
| Etnisitet | Armenere | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Armensk Vestarmensk | ||
| Skriftsystem | Det armenske alfabet (nesten alltid med klassisk rettskrivning) | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | Ingen egen, deler hye («armensk») med østarmensk | ||
| Glottolog | west2348[6] | ||
 Wikipedia på vestarmensk Vestarmensk på Wiktionary | |||
Vestarmensk (klassisk rettskrivning: արեւմտահայերէն, arevmdahajeren)[7] er en av to standardiserte former for moderne armensk; den andre er østarmensk.
Inntil det 20. århundre ble diverse vestarmenske dialekter brukt i Det osmanske riket, spesielt i de østlige delene av Anatolia. Etter folkemordet på armenerne i 1915 flyktet mange armenere ut fra Det osmanske riket og ble en del av den armenske diasporaen. Derfor brukes vestarmensk nesten bare i denne diasporaen. Siden det er hovedsakelig et disporisk språk, er det iferd med å dø ut, siden det mister flere og flere morsmålstalere, siden folk heller lærer og bruker språket brukt i vertlandet.[8] Det er mindre enn en million som bruker vestarmensk.[5] Likevel er dialektene som ligger nærmere vestarmensk som oftest gjensidig forståelige med dialektene som ligger nærmere østarmensk.[8] Vestarmensk skrives som oftest med den klassiske rettskrivningen, siden diasporaen ikke tok i bruk rettskrivningsreformen som ble innført i Armenia i sovjetperioden.[9]
Blant armenere i Tyrkia er det 18 % som kan vestarmensk, og bare 8 % av de yngre.[10] UNESCO anser vestarmensk i Tyrkia som et truet språk, som står i fare for å dø ut.[11]
Vestarmensk stammer fra dialekten som utviklet seg i Tbilisi etter det armenske hjemlandet ble tatt over og delt mellom Det osmanske riket og Det russiske imperiet. Dialekten som utviklet seg i Jerevan endte opp med å bli standarden for østarmensk.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «ScriptSource - Armenia». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Lebanon». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Syria». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Turkey». Besøkt 21. august 2023.
- ^ a b «Armenia». Ethnologue. Besøkt 22. november 2016.
- ^ «Glottolog 2.7 - Western Armenian». glottolog.org. Besøkt 23. november 2016.
- ^ «Western Armenian Արեւմտահայերէն» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. november 2016. Besøkt 24. november 2016.
- ^ a b Concise Encyclopedia of Languages of the World (engelsk). Elsevier. 6. april 2010. ISBN 9780080877754.
- ^ «Armenian alphabet, language and pronunciation». www.omniglot.com. Besøkt 23. november 2016.
- ^ LLC, Helix Consulting. «Turkologist Ruben Melkonyan publishes book “Review of Istanbul’s Armenian community history”». www.panorama.am. Besøkt 23. november 2016.
- ^ «Western Armenian in Peril: UNESCO’s Recognition and the Question of Contemporary Literature in the Exilic Language | Asbarez.com». asbarez.com. Besøkt 23. november 2016.
- ^ «Armenian alphabet, language and pronunciation». www.omniglot.com. Besøkt 23. november 2016.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Samuelian, Thomas J. (1. januar 1989). A Course in Modern Western Armenian: Dictionary and Linguistic Notes (armensk). Armenian National Education Committee. ISBN 9780961793326.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Uttale av vestarmensk Arkivert 24. november 2016 hos Wayback Machine.