Verket (Moss)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Verket
Verket gate.jpg
Basisdata


Verket
59°26′28″N 10°40′14″Ø

Verket Moss er et viktig område i mossehistorien. Området er et bygningsmiljø som tar oss tilbake til Moss jernverkstid 1704-1874.[1] Moss Jernverk var en industribedrift som ble grunnlagt av Ernst Ulrik Dose, og var i drift fram til omkring 1870. Selve gata Verket var en arbeiderboliggate. Denne gaten hørte til det gamle jernverket, de som jobbet på jernverket bodde i denne gata. Fra 1758 til 1873 var det gratis bolig for alle arbeiderne, men de eldste boligene ble bygd på 1750-tallet.[2] De hadde egen skole som var plassert på verket 2 og eget helsehus. Det var et eget samfunn med de som bodde på Verket. Derfor ser vi i matrikkelnummeret på 1800-tallet at alle boligene var samlet under ett nummer og hadde en samlet verdi på 2 967 600kr.[3] I 1919 ble noen av arbeiderboligene kjøpt opp av Peterson. I dag blir disse boligene eid av Höegh Eiendom. Arbeiderboligene i Verket er trolig den eldste og best bevarte samlingen av arbeiderboliger i Østfold.

I 1762 bodde det 270 personer på Verket, i 1781 bodde det 281 personer der og i 1825 bodde det 340 personer der.[4] Til sammen var det ca. 20 boliger. Arbeiderboligene på Verket var og er fortsatt små, rødmalte med hvite vinduer og vindussprosser, og lagd av tre og pusset slaggstein.[5] Husene var i tillegg kalde og trekkfulle fordi det ikke var isolasjon som vi har den dag i dag. Utseende og oppbyggingen av gata i verket bidrar til det sterke enhetlige gatebildet. Husene ble bygd under tidsperioden Barokken. Under denne perioden var husene store og detaljfulle. Husene på Verket derimot var enkle og detaljeløse som vil tilsi at dette var et fattigstrøk på den tiden. Husene var stort sett i en etasje med lav takhøyde. Gata på Verket ligger i det som tidligere ble brukt som hovedvei og det var her varer fra Christiania og andre store byer ble transportert.


Kvinnene på Verket[rediger | rediger kilde]

Kvinnene på Verket fra 1700 til slutten av 1900-tallet var i all hovedsak arbeiderkvinner og hjemmeværende familiemødre. Parallelt med utviklingen av Verket og Moss som industriby, kjempet kvinnene en kamp for likestilling og rettigheter. På tross av et mannsdominert samfunn der kvinner var undertrykt i arbeidslivet, klatret enkelte kvinner opp og tok plass i arbeidslivet.

Kvinner i arbeidet[rediger | rediger kilde]

Til tross for at kvinner stort sett var husmødre og uten de samme rettighetene som menn, hadde Verket et behov for ufaglært arbeidskraft.

På jernverket førte dette behovet til at kvinner for eksempel kunne arbeide med å trille materialer som stenkull og jord. Dette var under den industrielle revolusjonen, og på denne tiden var kvinnenes lønn var omkring halvparten av det mennene tjente. Dette fordi det var mannen som hadde ansvaret for å forsørge familien.

I 1948, samme året som Norge fikk sin første kvinnelige minister, startet M. Peterson og Søn A/S opp med produksjon av sekker til husholdnings - og emballasjemarkedet. Dette ble en større arbeidsplass for kvinner, som fikk det fysisk tunge arbeidet på fabrikken. Utenom denne delen av bedriften, var få kvinner sysselsatte innenfor Peterson.

Fremtredende kvinnelige skikkelser på Verket[rediger | rediger kilde]

Elisabeth von Hübsch[6] (ca. 1690-1761) var i sin tid en anerkjent dame på arbeiderfronten og har i dag en gate på Verket oppkalt etter seg. Hun var gift med den danske adelsmannen og Moss Jernverks [7] eier, Jacob Timmermann von Hübsch (1780-1724). Etter mannens død i 1724 overtok hun driften av jernverket og flyttet fra København til Moss med sine 7 barn. Med kvinnesynet på denne tiden skulle man tro det var unntakstilstand at Elisabeth fikk overta driften av jernverket, men det var ikke uvanlig at velstående enker fikk lede storbedrifter. Det gikk imidlertid ned for Jernverket og Elisabeth von Hübsch med på1730tallet, og hun endte opp med å belåne bedriften. Dette resulterte i at hennes egen onkel startet en prosess mot henne, noe han dessverre lyktes med til slutt. Til tross for nedgangen på Jernverket, har Elisabeth von Hübsch fått en viktig plass i Moss' historie og viste at kvinner også kunne arbeide på lik linje som menn.

Eugenie "Nini" Peterson[8], senere gift Mollatt (1903-1996) var 5. generasjon Peterson i Moss. Hun ble tidlig involvert i bedriften og dets styre, etter farens (konsul H.B. Peterson) ønske. Det er ikke tvil om at Nini var en samfunnsengasjert dame. Hun var fra tidlig av interessert i rettferdighet og i arbeidernes beste. Fra 1947-1973 var hun sosialsjef i bedriften og hadde også ansvar for at Konvensjonsgården og Christiegården ble stående i god stand. Dette passet Nini godt og var et passende arbeid for en kvinne som henne. I tillegg til arbeidet på Peterson har Nini Peterson vært sentral i Moss ved å være overformynder i mange år. [9]

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Verket - Verket i Moss». www.mosshistorielag.no. Besøkt 14. september 2021. 
  2. ^ «Moss Jernverk – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 14. september 2021. 
  3. ^ Ommatrikulerte eiendommer i Moss. Moss: C. Vong&Søns hoktrykeri, Moss. 1920. 
  4. ^ «Moss Jernverk – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 14. september 2021. 
  5. ^ «Moss Jernverk – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 14. september 2021. 
  6. ^ «Elisabeth von Hübschs gate – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 14. september 2021. 
  7. ^ «Moss Jernverk». Wikipedia. 29. juli 2021. Besøkt 14. september 2021. 
  8. ^ «Peterson, Nini – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 14. september 2021. 
  9. ^ «Mossekvinner : en kompliment til deres innsats, flid og gode forstand!. @ - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 14. september 2021.