Verket 20

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Verket 20
Front v20.jpg
Beliggenhet

Verket 20
59°26′24″N 10°40′11″Ø

Verket 20 (før: Moss Værk) er en tidligere boligadresse i Moss, som nå står som utstillingslokale for Moss By- Og Industrimuseum som er underlagtØstfoldmuseene. Moss Jernverk ble anlagt i 1704, og det var i den forbindelse at arbeiderboligene på verket ble oppført mellom 1730 og 1760. Verket 20 er sammen med området vernet i Plan- og bygningsloven. Det skulle bevares som et helhetlig kulturmiljø fra 1700-tallet. [1]

Langsiden av huset, som er vendt mot konvensjonsgården.

Huset[rediger | rediger kilde]

Planløsning og materiale[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig inneholdt alle arbeiderboligene på Verket ett rom og kjøkken. Siden den tid har det vært flere ombygginger innvending. I en takstfortegnelse fra 1905 står nemlig Verket 20 beskrevet som et hus på en etasje med tre værelser og et kjøkken. I tillegg var det to såkalte uthus tilhørende adressen.

Verket 20, med samtlige boliger på Verket, ble oppført i barokkens tid, men husene er likevel svært enkle. Huset er bygget i tre og slaggstein. Slaggsteinen kom som et biprodukt fra Moss Jernverk. Husets panel er satt utenpå laftet tømmer, som var den dominerende måten man bygde trehus på i Norge frem til 1800-tallet [2].


Tidligere bruk

Boligen har vært arbeiderbolig siden den ble anlagt, og har i all hovedsak huset arbeidere på Moss Jernverk og Peterson. I en lengre periode var arbeiderboligene gratis, men det grunnet lave lønninger som gjorde det vanskelig for beboere å betale leien for boligene. Befolkningsveksten på 1700tallet var stor, som førte til at folk bodde svært mange og tett i store deler av landet, noe som også gjaldt på Verket. Folketellingen fra 1900 viste at det bodde hele 3 familier på Verket 20.


Senere bruk

Den dag i dag er arbeiderboligene med Verket 20 eid av Höegh Eiendom AS, som hovedsakelig leier ut boligene til privatpersoner. Etter Petersons konkurs i 2012, ble Höegh Eiendom AS nye eiere av området, og alle boligene ble renovert mellom 2011-2014. Verket 20 fungerer nå som et utstillingsobjekt for Moss By - og Industrimuseum (underlagt Østfoldmuseene), og huset er blitt omgjort til slik det angivelig skal ha sett ut for 200 år siden.

Historie og folk[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Det var Moss Jernverk som eide arbeiderboligene (1-20) på Verket da de ble oppført på midten av 1700-tallet. Gjennom tiden har boligen huset arbeidere på både Moss Jernverk og Peterson (firma). Verket er et område med en lang historie og dype røtter. Det er ingen tvil om at Verket har preget utviklingen av Moss og er en stor del av lokalhistorien i byen. Området er i dag under utvikling og Verket er på vei til å bli en ny bydel som yrer av liv.

Folk[rediger | rediger kilde]

Beboere registrert i 1900-1914:

Folketellingen fra 1900 og 1914 forteller oss om Karen og Kristian Syversen[3] [4] på Verket 20. Kristian (f. 1835, Moss) står i 1900 registrert som fyrbøter ved dampskip, et kjent yrke på denne tiden. Trolig endret han yrke et sted mellom 1900 og 1914 da han i 1914 står registrert som bodmann i aktiemøllene, der møllene var eid av aksjeselskapet Moss Aktiemøller [5]. Karen Syversen (f. 1839/1840, Vardal, Gjøvik) var Kristians ektefelle, som også står som hennes yrke. I folketellingen fra 1900 bor også sønnen deres med samme navn som sin far, Kristian Syversen (f. 1884, Moss) på Verket 20. Han er sagarbeider allerede som 16åring, og har innen 1914 flyttet fra Verket 20.

Beboere registrert i 1930:

I folketellingen fra 1930 [1] bodde familien Johansen i huset. Far i huset, Herman Baltserus Johansen (f. 1890-01.04, Moss) var kalkbrenner for Peterson og bodde i Verket 20 sammen med kona Agnes Erni Kristi Johansen (f. 1877-11-14, Oslo) og deres tre barn[6]. Agnes var hjemmeværende husmor, en typisk livsstil for en arbeiderkone. Deres yngste sønn, Guttorm Martinius Johansen var krigsseiler under 2. verdenskrig, og fikk to utmerkelser for sin deltakelse: Krigsmedaljen i 1980 og Haakon den VIIs Frihetsmedalje på en ukjent dato [7].

Beboere på 1950 - og 1960- tallet:

På 1950- og 60-tallet var det ekteparet Johan Arnt og Anna Urstad [8] med sine tre sønner som bodde på Verket 20. Arnt arbeidet som papirarbeider på Peterson. Han giftet seg med Anna (f. Halvorsen) i 1930, og sammen fikk de sønnene Johan Henry, Rolf Jakob og Alf Wilhelm. Johan Henry arbeidet per 1961 som fabrikkarbeider i Nødinge i Sverige, mens Rolf Jakob utdannet seg til tekniker i 1952.

Beboere på 1970 - tallet:

I følge Moss Avis fra 1971, er det Reidun og cellulosearbeider Per Jansen som bor i Verket 20. I tillegg til å være cellulosearbeider var Per politisk engasjert og står oppført som kandidat for NKP (Norges Kommunistiske Parti) ved kommunevalget i Moss i 1979 [9]. Han var også i komiteen til Moss Handelsstands Forening [10] blant annet i 1970 [11].

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Verket 20». 
  2. ^ «Lafteverk». Wikipedia. 12. mars 2021. Besøkt 7. september 2021. 
  3. ^ «001* - 493* Verket 20 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1914 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 14. september 2021. 
  4. ^ «01 - 0020 Værket 20 - 002 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 16. september 2021. 
  5. ^ «Moss Aktiemøller – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 14. september 2021. 
  6. ^ «Søk etter personer i kommunale folketellinger - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 14. september 2021. 
  7. ^ «Guttorm Martinius Johansen - Krigsseilerregisteret». krigsseilerregisteret.no. Besøkt 14. september 2021. 
  8. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 16. september 2021. 
  9. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 16. september 2021. 
  10. ^ «Moss handelsstands forening – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 16. september 2021. 
  11. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 16. september 2021. 

[1]

  1. ^ «Kart - Kulturminnesøk». Kulturminnesøk (engelsk). Besøkt 10. september 2021.