Verket 19 (Moss)

Beliggenhet
Adresse		Verket 19
Land		Norge
Strøk		Verket
Område		Viken
Sted		Moss
Historiske fakta
Eier(e)		Höegh eiendom
Bygningsdata
Etasjer		2
Verket 19 59°26′25″N 10°40′11″Ø

Verket er det mest interessante område med gammel bebyggelse fra jernverkets tid i Moss. Verket representeres som den eldstestående 1700 talls bebyggelsen i Moss,

Husene ble bygget under barokken. Husene er svært enkle i utførelse og detaljer, med ulike svai på taket, med som regel en etasje med lav takhøyde. Byggematerialene husene er laget av, er treverk og slaggstein.

Historie

Verket 19 er en bolig som består av seks leiligheter, og har hatt ulike eiere igjennom tidene, med ulike stillinger og roller. Alt fra cellulosearbeidere til telegrafbud. Mor og far ,sønn og datter. Tidlig i 1750 åra startet byggingen av boligene lang Verksgaten. Det var bare to hus der fra før, Nr. 10 og 11 som trolig er bygget midt på 1730 tallet. Noen av de første ble bygget av blokker av slagg (smeltet stein) fra masovnen, etter hvert ble det tømmerhus som var mye varmere. Tidligere hadde arbeidernes hus ligget på fjellet nord for Konvensjonsgården og oppe i Sponvika.

I begynnelsen var det bare de nye fagfolkene som fikk de nybygde husene. Selv om de fleste ikke var store, var det meget fine hus etter datidens målestokk. De fleste leilighetene var på ett rom og kjøkken. Arbeiderne på denne tiden var de som hadde best levetilstand. Selv om lønnen for de vanlige arbeiderne ikke var høy hadde de det nok bedre enn de fleste. De kunne kjøpe korn, kjøtt, fisk og flere grønnsaker samt sko og strømper nede på jernverket. Korn ble nok i de første åra malt på hestemøllen som vi har funnet rester av på Gamleveien, men i 1749 ble en ny stor mølle bygget på nordsiden av Konvensjons gården.

Boligen består av seks leiligheter. Mange har bodd der gjennom tidene. Noen med gode stillinger, som ekspeditør og cellulosearbeider (på Petterson fabrikken)

Bygningen

Verket 19 er en av de største husene på verket. Huset har variert mellom å ha fem og seks leiligheter, ifølge tidligere folketellinger. Verket 19 har to etasjer. Boligen har senere fått murpuss utenpå blokkene. Ifølge Kulturminnekart.no hadde huset inngang på midten ut mot gaten, men er ombygd med innganger på baksiden i hver ende. På baksiden var det utedo og oppbevaringsplass.

Vertshuset på Moss Jernverk

En av de første familiene vi kjenner som bodde i husene på Verket, er masmester Hans Jørgen Bartz.

På et jernverk er masmesteren som er ansvarlig for smeltingen og blandingene av malm den høyeste stillingen etter forvalteren. Under ham kommer hammersmedmesteren, formermesteren og valseverkmesteren.

Hans Jørgen Bartz kom trolig til Moss Jernverk i 1718 fra Eidsvold Verk og bodde på Skipping på Jeløy, men i 1725 bodde han i huset som senere blir kalt Jonasgården oppe ved fossen. Trolig var huset nytt dette året.  I 1738 hadde huset stue, 2 kamre, samt kjøkken og et bryggerhus. Det var et meget bra hus den gang.

Bygningen ble påbegynt i 1756 av Erik Anker, men ble først ferdigstilt under Jess Anker i 1778. I samtiden var bygningen kjent også for sin fine barokkhave og vannkaskader.

Fra Storebro er det fin utsikt over Moss Jernverk. Jernverkets hovedgård (Konventionsgården) er bare halvferdig av økonomiske årsaker og ble ikke ferdig før i 1778. Det var de langvarige rettssakene mellom Ancher og Wærn som tappet jernverket for mange penger og endte med at Erich Ancher måtte gi fra seg Moss Jernverk.

Leveforhold

Kilder påviser at de med best leveforhold var arbeiderne. Som måtte jobbe hardt i flere timer om dagen. Ifølge denne kilden måtte barn over 14 år jobbe 10 timer, mens de yngre enn 14 år, 6 timer om dagen i 1892. Barnearbeid var vanlig, med stillinger til jordbruk og industri. Rallar og slusk er betegnelser som tidligere ble brukt om anleggsarbeidere. Deres liv var preget av stadig flytting fra anlegg til anlegg, slitsomt og farlig kroppsarbeid, ifølge . Det var strenge krav for ulike stillinger. For eksempel lærer, man måtte ha godkjent utdanning innen for lærerutdanning

Det var menn som kunne ha stillinger som hadde god lønn, mens kvinner kunne bare bli stillinger som hadde ikke fullt så bra lønn. Leveforholdene befolkningen hadde på denne tida kom helt an på hvilket kjønn, alder, erfaring og styrker du har. Likestilling var ikke viktig for befolkingen før i 1889, da befolkningen ville gjøre en endring.

Lønn 1850-1930

På denne tiden var det viktig med jobb som ga nok lønn til å skaffe seg mat, og et sted å oppholde seg. Det var mange ulike stillinger, som aldri var godt betalt, spesielt om det var kvinner

Ifølge denne kilden så var lønna for de ulike stillingene denne tiden, som følgende:

• Årslønna for tjenestefolk startet på 140 kr, og gikk opp til 525 kr

• Tømmerhugger hadde dagslønn på 2,63kr, og gikk opp til 15,74kr

• Tømmerkjørere med hest hadde dagslønn på 3,62kr, og gikk opp til 26,63 kr. Dette ansås som veldig bra lønn på denne tiden

• Jernstøpere hadde dagslønn på 2,25 kr, og gikk opp til 16,76 kr

• Spinneriarbeidere hadde dagslønn på 2,05kr, og gikk opp til 14,29 kr for menn. For kvinner var det 0,98 kr, som etter en stund gikk opp til 8,48 kr

Vandring gjennom verket

På nedsiden av Verksgaten ligger verkstedbygningene tett etter hverandre. Her er det mekanisk verksted og snekkerverksted og smier, I den øvre smien er kniphammeren og stangjerns hammeren. I den neste bygningen holder spikersmedene, knivsmedene og materialsmeden til. Her er det om mulig ennå mer støy og sot. I den neste bygningen er valseverket hvor de smir plater og runde stenger til spikerproduksjonen. Her valses også tønnebånd som var en meget stor artikkel. Dette er Norges eneste valseverk. Dette valseverket ble innkjøpt fra England i 1757 og med det kom engelskmannen John Padmore. De måtte betale han meget godt for å få han til å flytte til Norge, fordi det var ulovlig for fagfolk å flytte fra England. Han bor i et av de nye husene på Verket men er syk og ligger til sengs. Han døde året etter. I dag er det Christian Kartz som er der og ble den nye valseverksmesteren. Så kommer vi til støperiet hvor alle ovner og gryter osv, blir støpt. Her er det fullt av trekasser med sand hvor man med tremodeller lager former i sanden hvor det smeltede jernet blir hellet oppi. Her holder formerdrengen John Jansen Gasmann på å lage form til en ovnsplate med motivet ‘’Moses i sivet’’, skåret av billedhuggeren Torsten Hoff. Ved siden av Gasmann holder Elias Nielsen på å børste sanden av ferdigstøpte plater til ‘’Røgepotten, en annen av de populære ovnene.

Støperiet ligger ved siden av de to store masovnene, 18 meter høye masovnene som spyr ut svart røk. Her smeltes jernmalmen. Her passer hyttedrengen Christen Larsen på smelten i ovnen og raker den smeltede slaggen ut av ovnen. Han passer også på at blåsebelgene gir den riktige mengden med luft til ovnene. Alle kanonene blir støpt i store groper i gulvet foran masovnene.

Her blander de forskjellige malmsorter sammen så de får det riktige materialet så ikke kanonene sprekker under prøveskytingen. Når de skal støpe en stor kanon må de bruke støpen fra begge masovnene for å få nok til de store kanonene. Ancher forteller at de i 1761 støpte 86 feilfrie kanoner.

På nordsiden av masovnene er det et stort kull hus. Fra kullhuset er det en bratt skråning opp til toppen av masovnen hvor man triller kull og malm opp og tømmer det ned i masovnen. Nedenfor masovnen ligger det flere hus hvor man knuser malmen og røster den for å skille steinen fra malmen. Helt nede ved vannet er sjøboden hvor arbeiderne kan kjøpe det meste av maten de bruker samt litt klær, støvler og sko. De har egen skomaker, Gjerbrand Engebretsen.

Ved kaien ligger en liten skute som losser malm. Det mest av malmen kommer fra Arendal og Risørdistriktet. Med et jernverk fulgte bestemte privilegier. Det ble opprettet en sirkumferens hvor alle bønder innenfor var pliktige til å levere tømmer og trekull. Dette var jernverkets store problem i alle år å få nok trekull. Et jernverk var som en stat i staten. Byens myndigheter hadde ingen myndighet på jernverket eller over jernverkets ansatte. De betalte ikke skatt og var fritatt for militærtjeneste. Jernverket kunne også importere mat til sine ansatte uten å betale skatt av det. Ancher fortalte at fra 1750 innførte han pensjon for sine ansatte, trolig var dette det første firmaet med pensjon i Norge. I 1758 bygde de skole her, den første i Moss.

Nede i Sjøboden kunne de ansatt kjøpe mat uten å betale. Det ble trukket i lønnen, men de fleste hadde stor gjeld, noen like mye som en årslønn. Dersom mannen døde ble all gjeld slettet og konen begynte på nytt og jernverket hjalp om mulig til med arbeide til henne eller sønnene. Dette var helt uvanlig på jernverk på denne tiden. På noen av jernverkene lå de et år etter med lønnsutbetalinger og der var det ikke mat å få kjøpt.

Beboere

Folketelling 1914 Leilighet 1

Navn	Kjønn	Yrke/stand	Født
Sven Denis Andersen	Mann	Cellulosearbeider	1855
Karoline Andersen f. Fredriksen	Mann	Hustru	1860
Anna Andersen	Kvinne	-	1893
Willy Olsen	Mann	-	1909

Leilighet 2

Navn	Kjønn	Yrke/stand	Født
Brita Marie Fredriksen	Kvinne	Vasker	1851
Ema Mari Edvardsen	Kvinne	Papirsorterer	1894

Leilighet 3

Navn	Kjønn	Yrke/stand	Født
Mathea Andersen	Kvinne	-	1832

Leilighet 4

Navn	Kjønn	Yrke/stand	Født
Karen Olava Jensen f. Kristiansen	Kvinne	-	1845

Leilighet 5

Navn	Kjønn	Yrke/stand	Født
Elvine Georgine Andersen	Kvinne	Telegrafbud	1850

Leilighet 6

Navn	Kjønn	Yrke/stand	Født
Jan Jansen	Mann	Cellulosearbeider	1854
Mina Jansen f. Larsen	Kvinne	Hustru	1864
Emma Jansen	Kvinne	Tjenestepige	1894
Frits Jansen	Mann	Sagarbeider	1899
Hartvig Jansen	Mann	Sønn	1903
Einar Jansen	Mann	Sønn	1907