Verket 11 (Moss)

Huset i dag.

Verket 11 er et av totalt 20 hus i den nordlige delen av Moss, Viken. Bydelen er en av de eldste delene av det som en gang var en sterk industriby, og som i dag bærer preg av dette. Områdets boliger har vært i bruk siden de ble bygget, og dermed også blitt bevart gjennom flere hundre år.

Historie

Fotografi av Kammerherre Bengt Aker (1784-1805). Han ledet over Verket etter å ha «gjenopplivet» Moss Jernverk.

Verket gate i 1885.

Husene på Verket ble bygget på 1700-tallet og har, til tross for at de er bygget av tre, unngått alle bybranner. Bydelen er også den eldste fortsatt stående bebyggelsen i Moss, der husene er med på å representere datidens industriby. Moss Jernverk og M. Peterson og Søn As. hadde stor betydning for byens utvikling gjennom det samme århundret, samt videre for Moss' fremtid. Bydelen hadde butikker, en skole og forsorgsvesen, som hadde en viktig betydning for samfunnet både på den tiden, slik som i dag, og før Verket ble en ordentlig del av Moss, hadde de som bodde der sitt eget samfunn.

Lederen av Moss Jernverk ble sett på som overhodet i bydelen Verket, og de fleste av arbeiderne som bodde i husene, kom fra andre land som Sverige og Tyskland, ifølge Moss Historielag. Disse fagarbeiderne var også ekstremt viktige for Jernverket, noe som kan merkes ved at de fikk betalt gjennom krigen, selv om jernverket ikke var i drift.

Bernt Anker, en kammerherre, konferensråd og handelsmann, «ledet» Jernverket under sin storhetstid. På denne tiden hadde verket monopol på produksjon og levering av kanoner til den danske krigsmakten.

Verket gate i 1904.

Verket gate i 2021. Gata har sett stort sett lik ut gjennom alle år, og er en av svært få som er igjen i Norge der husene står med stigende rekkefølge på samme siden av gaten. Normalt står oddetall på én side av veien, mens partallene står på den andre.

Opprinnelig het gaten Moss Verket, og i 1876 ble navnet «Verket» gjort til en ordentlig del av byen. Et år før dette, var området kjøpt av M. Peterson og Søn, og boligene ble brukt som arbeidernes hus, der det også bodde noen pensjonister. Selve jernverket produserte både sagblad, ovner, kanoner, kuler og en rekke andre nødvendighetsartikler, samt redskaper, helt til den ble kjøpt opp i 1875.

Husets utvikling

Huset ble bygget under barokken, og i dag bevares området som et kulturmiljø fra 1700- tallet. Husets utseende representerer typiske bolighus for arbeidere fra denne tidsperioden, da de er enkle og kun gir den plassen som er nødvendig. Eksteriør skiller seg også fra barokkens kjennetegn, som vanligvis har mer ekstreme faktorer som søyler og kuppelformede døråpninger.

Generelt hadde husene et relativt likt utseende gjennom hele bydelens utvikling, til tross for arbeiderområdets konstante omformingsprosess. De som bodde der måtte arbeide selv når de ikke var på jobb, da med å kløyve og hente ved, hente vann og henge opp vaskede klær. De hadde verken toalett eller dusj inne, og måtte gå på utedo, samt bade i fossen, nærliggende vann, eller i felles skylledunker spredt rundt om i gaten. Gaten fikk også strøm til belysning i 1907. De fleste av husene hadde ingen egen ovn, og måtte dermed bruke én eller to felles bakerovner som lå i gaten, blant annet i bryggerhuset i nr. 5 og i Verket 11. Disse husene ble derfor også samlingspunkter for koner som lagde mat, samt en viktig sosialplass for det lille samfunnet på Verket.

Huset var bygget ved laftede tømmerkjerner, med inngang fra gården. Opprinnelig var det et kjøkken, bakerovn, stue, kjeller under halve huset og et krypeloft som utgjorde huset. Utenfor hovedhuset er det bygget på en rommet gang og et skur, begge med pulttak. Rundt 1925-tallet var bo-arealet på ca. 37 kvm, og bygget hadde også både uthus og utedo, samt et gjerde som lukket bakgården til et mer privat område enn det som i dag er åpent.

Spisebordet stod på kjøkkenet under vinduet, mens peiskappen med jernkomfyr og gasskokeapparat under ble støttet opp i hjørnet av en metallstang. Beboerne hadde også en bakerovn som tok opp størsteparten av kjøkkenet, sammen med komfyren. Disse ble etter hvert fjernet, og huset fikk deretter magasinkomfyr, og mye mer plass.

Plantegning av Verket 11 fra 1920.

På 1950-tallet, ble rommet som en gang hadde bakerovn, en spisekrok, og deretter ombygget til et avlastningsrom med skap. Ti år senere fikk de både oppvaskbenk og utslagsvask, og gulvet, som siden 1920-tallet hadde vært brede og brunmalte gulvbord, ble belagt med linoleum, 30 år senere. Etasjeovnen i stuen ble først byttet ut med en rundbrenner, deretter en oljebrenner. I hjørnet ved ovnen stod en jernseng der alle ungene ble født, fordi hjemmefødsel var vanlig frem til tidlig på 1900-tallet, mens en chaiselounge som kunne trekkes ut og bli soveplass til tre, stod i et hjørne mot til gaten.

Bordet, som var rundt, stod ved vinduet om dagen og ble trukket frem til midten av rommet, under en prismekrone, om kvelden. På 1920-tallet, rett etter at de fikk radio, satt de trolig rundt bordet og lyttet til denne. Skjulet ble, i 1922, innredet til kammers (lite soverom) med køyesenger og plass til tre personer. Det var kun plass til to kleskroker på veggene, samt var det kun ett belysningspunkt inne i værelset. Denne lampen utgjorde dermed den andre delen av de to eneste lyskildene (utenom dagslyset) som beboerne hadde.

I 1947 ble veggene plateslått og tapetsert ettersom juniorfamilien flyttet inn. På samme tid ble kottet i gangen fjernet, og erstattet med et klesskap langs hele ytterveggen. Noen av disse klesskapene ble fjernet etter krigen, og her ble det nå installert toaletter. De som bodde her har hatt både høns, gjess og gris, og et frittstående uthus på tomten var både et hønsehus og et vedskjul.

I dag har Verket 11 fem rom, stue, kammers, kjøkken, toalett og gang, og to generasjoner har bodd og vedlikeholdt i huset mellom 1914 og 1994. Totalt var dette ni personer, ifølge folketellingene i 1925, som også fortalte at det, i 1990, bodde to personer på tomta, som hadde økt i areal, fra 37 til 47 kvm gjennom årene.

Beboere

Folketelling 1875

Bakgård til Verket 11. Bildet er av et skur og en utedo. Porten til høyre leder ut til veien som før ble brukt som hovedvei til bl.a. Oslo.

Maren Andersen bodde på «Moss Jernværk 11», og det kan antas at hun jobbet  som en slags vertinne som var ansatt for å vaske og passe på huset. Under denne folketellingen var Maren 49 år gammel og det var flere personer som levde der akkurat da. Beboerne på Verket 11 under denne folketellingen var Idda Strømberg, Gustav Holmberg, Kristie Hansen, Nikkoline Hansen, Hans Augusten og Anna Andriassen.

1875
Beboer(e)	Født	Rolle	Arbeid
Maren Andersen	1826	Ug.	Vertinne
Idda Strømberg	1864	Ug.	-
Gustav Holmberg	1835	Ug.	Boktrykkersvend
Kristie Hansen	1809	Mor	-
Nikkoline Hansen	1840	Datter, ug.	Vasker
Hans Augustsen	1864	Ug.	-
Anna Andriassen	1870	Ug.	-

Folketelling 1900

Ut ifra en folketelling fra 1900 bodde Thorvald Andreassen, Magdalene Andreassen og Hans Henrik Thorvaldsen på Verket 11. Thorvald jobbet som kjører ved et sagbruk, og ble født i Kristiania, nåtidens Oslo. Konen, Magdalene kom derimot fra Tomter, som befinner seg i Indre Østfold. Sønnen Hans Henrik, ble født relativt sent, da Magdalene var 44 år og Thorvald var 42 år.

1900
Beboer(e)	Født	Rolle	Arbeid
Thorvald Andreassen	1834	Far	Kjører v. sagbruk
Magdalene Andreassen	1832	Mor	-
Hans Henrik Thorvaldsen	1874	Sønn, ug.	-

Folketelling 1914

Bilde av Bengt Karlsen sammen med mor Elsa Næsse. Bengt er kun 3 år.

Rasmus Olsen Næsse (1883) og Selma Marie Næsse Johansen (1884) bodde på Verket 11 i 1914. Rasmus ble født i Alversund, som er på Vestlandet, og flytta til Moss i 1907. Der møtte han konen sin, Selma, og de fikk sitt første barn i 1908 (Marry Johanne Næsse). De hadde i tillegg 3 andre barn, Hildur Sofie, Elsa og Ruth. Rasmus jobbet som sagarbeider på Peterson og Søn. Ifølge en ministerialbok for Moss prestegjeld bodde de på Verket 10 mellom 1902 til 1912 som brud og brudgom, før de flyttet til Verket 11.

Før Rasmus og Selma giftet seg med hverandre var Rasmus en tjenestegutt i Bergen hos gårdsmann Johan Pedersen. Dette er hentet fra folketelling i 1900, da var Rasmus kun 17 år. Selma derimot bodde med foreldrene sine Johan Bernhard Johansen og Julie Johansen, i tillegg til fire andre søsken på Verket 16.

1914
Beboer(e)	Født	Rolle	Arbeid
Rasmus Olsen Næsse	1883	Far	Sagarbeider
Selma Marie Næsse Johansen	1884	Mor	Hustru
Marry Johanne Næsse	1908	Datter, ug.	-
Hildur Sofie Næsse	1910	Datter, ug.	-
Elsa Næsse	1912	Datter, ug.	-
Ruth Næsse	1914	Datter, ug.	-

Folketelling 1930

Robert Næsse med hest (Brunen/Bruna) i 1946, plassert i husets bakgård.

I 1930 bodde fremdeles Næsse-familien på Verket 11. Under denne folketellingen hadde de 4 barn til, inkludert Robert, Sigurd, Frank og Sonja. Alle barna var fortsatt boende hjemme, bortsett fra Ruth, som ikke var registrert under folketellingen i 1930. Både Marry, Hildur og Elsa var ugifte og jobbet som fabrikarbeiderske på Østlandske Blik, Rasmus jobbet fremdeles som sagarbeider på Petterson og Søn.

1930
Beboer(e)	Født	Rolle	Arbeid
Rasmus Olsen Næsse	1883	Far	Sagarbeider
Selma Marie Næsse Johansen	1884	Mor	Hustru
Marry Johanne Næsse	1908	Datter, ug.	Fabrikkarbeiderske
Hildur Sofie Næsse	1910	Datter, ug.	Fabrikkarbeiderske
Elsa Næsse	1912	Datter, ug.	Fabrikkarbeiderske
Robert Næsse	1916	Sønn, ug.	-
Sigurd Næsse	1918	Sønn, ug.	-
Frank Næsse	1922	Sønn, ug.	-
Sonja Næsse	1928	Datter, ug.	-