Verdensegget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det første kapittelet av 1. Mosebok skrevet på et egg.

Verdensegget eller det kosmiske egg er et mytologisk motiv funnet i skapelsesmyter i mange kulturer og sivilisasjoner. Skapelse betegner i mange religioner den prosess hvor man så for seg eller forklare hvordan verden ble skapt. Typisk for verdensegget er at det handler om en begynnelse i en eller annen form, og universet eller et opphavlig vesen fikk sin eksistens ved å bli «klekket» fra egget.

Med dette mytologiske motivet som metafor utviklet teoretikere på 1930-tallet en tankegang om at universet utvider seg. Nåværende kosmologiske modeller fremmer at for mange milliarder år siden var universets masse komprimert til et volum rundt tredve ganger størrelsen av vår sol og fra dette utvidet seg til sin nåværende størrelse (Big Bang), se Kosmisk egg-teorien.

Kinesisk mytologi[rediger | rediger kilde]

I myten om Pangu, utviklet av taoistmunker, flere hundre år etter Lao Zi, begynte universets som et egg. En gud ved navn Pangu ble født på innsiden av et egg, brakk det i to halvdeler: den øverste delen ble himmelen mens den nedre delen ble jorden. Etterhvert som guden vokste seg større, vokste himmelen og jorden tykkere og ble delt fra hverandre. Til slutt døde Pangu og hans kroppsdeler ble ulike deler av jorden.

Egyptisk mytologi[rediger | rediger kilde]

Hathor, modergudinne som hersket over både himmel- og underverdenen.

I opprinnelsesmyten om Ogdoaden framsto Melkeveien fra vannene som en jordhaug og som ble guddommeliggjort av Hathor. Ra var oppbevart inni et egg som ble lagt i denne jorden av en himmelsk fugl. I de tidligste versjonene av denne myten var fuglen en gås (uten å forklare hvor gjessene kom fra). Imidlertid etter at Tot-kulten utviklet seg ble det sagt at egget hadde vært en gave fra Tot og lagt i jorden av en ibis, den fugl som han selv var assosiert med.

Finsk mytologi[rediger | rediger kilde]

I Kalevala, det finske nasjonalepos, er det i innledningen en myte om at verden blir skapt fra fragmentene av et egg som kom fra en dykkand og gitt til Ilmatar, luftens gudinne. Dykkanden bygger reir og legger egg på hennes kne, ett av eggene blir ødelagt, og av bitene oppstår himmelen, jorden og stjernene. Vannets mor føder Väinämöinen som fullfører skapelsen.

Vedanta og sanskrits hellige skrifter[rediger | rediger kilde]

De tidligste tanker om et «eggformet univers» finnes i noen av de hellige sanskritskriftene. Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoeuropeiske språkfamilien og er i dag fortsatt det liturgiske språket til hinduismen, buddhismen og flere andre indiske religioner. Sanskrits begrep for universets egg er Brahmanda hvor første del, Brahm, betyr «kosmos» eller «utvidelse», og siste del, Anda, betyr «egg». Purana («gamle tider») er en litterær sjanger fra oldtiden i hinduistisk litteratur som har flere fortellinger som detaljert forteller om verdensegget, blant annet Brahmanda Purana. Et annet, men tilsvarende indisk konsept er Hiranyagarbha, at verden ble skapt fra den gylne livmor.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eino Friberg, overs., The Kalevala: Epic of the Finnish People. Otava Publishing Company, Ltd., 4. utg., side 44. (1998) ISBN 951-1-10137-4
  • Elias Lönnrot, Kalevala. (1849)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]