Vedfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vedfluer
Coenomyia ferruginea (Coenomyiinae)
Coenomyia ferruginea (Coenomyiinae)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Xylophagidae
Norsk(e) navn: dødvedfluer
Hører til: lavere fluer,
tovinger,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: 50 i verden,
3 i Norge
Habitat: På land. I skog, larvene lever i morkent tre, under bark, eller i humusrik jord.
Utbredelse:  ?
Delgrupper: * Xylophaginae
* Coenomyiinae

Dødvedfluer (Xylophagidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). De er fra 10 mm. til ca. 30 mm. I verden er ca. 50 arter kjent, 3 arter finnes i Norge.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vedfluer er slanke og lange og ligner noe på parasittveps, som Ichneumonidae, men skilles lett fra vepser ved at vedfluer bare har ett par vinger og langt kortere antenner.

Kroppen har en tynn hårbekledning. Beina har en endespore på hver legg. Vingene er godt utviklet med tydelig ribbenett. Fra en markert diskalcelle, en lukket celle, omtrent midt på vingen, utgår det fire årer (ribber) mot vingekanten. Analcellen, en lukket celle bak på vingen, nær kroppen, er spiss og når helt til bak til vingekanten.

Antenner fra
vedfluer (øverst)
storklegger (midten)
blindinger (nederste)

Hodet er litt rundt, med en mer bred form, og ikke spesielt flatt i bakhodet. Siden av hodet , fra kinnet og langt opp, nesten til toppen av hodet, dekkes av store, nesten utstående, fasettøyne. Øynene er enten hårløse eller besatt av mengder av små korte rett utstående hår, mellom fasettene. Oppe på hodet, mellom fasettøynene, er tre punktøyne (ocelli), i en trekant. Mellom de store øynene er en smal pannestripe (frons) og et ansikt (face). Antennene har to ganske korte ledd nærmest hodet (scapus og pedicullus), deretter ett ledd (det tredje) (postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum) med tydelig oppdeling i 8 småledd. Dette tredje leddet er spist utdratt (ténformet) og framover rettet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Vedfluer flyr på varme, solfylte dager. Voksne fluer oppsøker ofte trær som er skadd, der plantesaft siver ut.

Eggene legges i morkent tre, under bark. Larvene er noe flattrykte, men sylindrisk, lang og gulhvit, med mange korte børster. Hodet og bak enden er mørker, noe brunlig. Bakkroppen har små folder som larven bruker for å kunne krype med. De lever under bark, som rovdyr på barkebillelarver og fluelarver. De overvintrer som larver, og klekkes først neste sommer.

Vedfluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppestadiet er i en fri puppe med blant annet synlige antenneanlegg.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Xylophagus ater er trolig den vanligste arten i Norge

Vedfluer tilhører overfamilien Stratiomyoidea. De andre familiene i denne gruppen er Xylomyidae og våpenfluer (Stratiomyidae) .

Det er 3 norske arter.

  • Fluer (Orthorrhapha og Cyclorrhapha)
    • Underorden lavere fluer (Orthorrhapha)
      • Gruppe Homeodactyla
        • Overfamilien Stratiomyoidea
          • Familien vedfluer (Xylophagidae)
            • Underfamilien Xylophaginae (Xylophagidae) – Voksne: Slanke, litt store arter, der bakkroppen er omtrent dobbelt så lang som brystpartiet. Svart og glinsende kropp. Pannen er lavere enn de hårløse fasettøynene (ses forfra). Analcellen lukket før vingekanten. Uten utvekster (torner) langs ytterkanten på scutelleum'et. Larvene lever i råtnende trær.
              • Slekten Xylophagus Meigen, 1803
                • Xylophagus ater Meigen, 1804 finnes i Norge
                • Xylophagus cinctus (DeGeer, 1776) funnet i Sverige og Finland men foreløpig ikke i Norge
                • Xylophagus junki (Szilady, 1932) finnes i Norge
                • Xylophagus kowarzi (Pleske, 1925) finnes i Norge
            • Underfamilien Coenomyiinae (Xylophagidae) – Voksne: Analcellen ikke helt lukket ved vingens bakkant. Med to korte utvekster (torner) langs ytterkanten på scutelleum'et en «puteformet» forlengelse på brystets ryggside. Hodet er spesielt lite i forhold til kroppen, øynene er besatt av mengder av små korte rett utstående hår, mellom fasettene. Larvene lever i råtnende trær eller i humusrik jord. Karakteristisk osteaktig lukt. En art finnes lenger sør i Europa, men ikke i Norge. Blir ofte regnet som en egen familie, Coenomyiidae.
              • Slekten Coenomyia
                • Coenomyia ferruginea (Scopoli, 1763) en stor, rødbrun art som lever i Sør- og Mellom-Europa nord til Tyskland

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]