Vasilij Golovnin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vasilij Golovnin
Golovnin VM.jpg
Født19. apr. 1776[1]Rediger på Wikidata
Guvernementet MoskvaRediger på Wikidata
Død11. juli 1831[1]Rediger på Wikidata (55 år)
St. Petersburg[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, sjøfarer[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved SjøkadettkorpsetRediger på Wikidata
Barn Aleksandr GolovninRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Gravlagt Mitrofanievskoe CemeteryRediger på Wikidata
Medlem av Det russiske vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. PetersburgRediger på Wikidata
Utmerkelser 1. klasse av Sankta Annas orden, 4. klasse av Sankt Vladimirs orden, 2. klasse av Sankt Vladimirs orden, 4. klasse av Sankt GeorgsordenenRediger på Wikidata

Vasilij Mikhajlovitsj Golovnin (russisk: Василий Михайлович Головнин, født (8. april 1776 i Gulynki i guvernementet Rjazan i Russland, død 29. juni 1831 i St. Petersburg) var en russisk sjøfarer, viseadmiral og et korresponderende medlem av St. Petersburgs vitenskapsakademi (1818).[3][4][5]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Vasilij Golovnin ble født i april 1776 på sin fars gods. Både hans far og farfar hadde tjenestegjort i den russiske hær som eliteoffiserer i Preobrazjenskij livregiment. Vasilij Golovnin stod til å følge familietradisjonen, men hans far døde da han fortsatt var barn, og i en alder av tolv ble han innskrevet på det russiske flåteakademi som kadett. Han dimitterte fire år senere i 1792.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Golovnin trådte inn i aktiv tjeneste som kadett i mai og juni 1790, og deltok som sådan i en rekke sjøslag mod svenskene. Han var med på flere krigstokter mellom 1793 og 1798. Fra 1798 til 1800 fungerte han som adjutant og tolk for viseadmiral M. K. Makarov, kommandør for en russisk eskadre som sammen med den britiske flåte opererte i Nordsjøen. I 1799 deltok han i en landgangsoperasjon ved Hollands kyster.

På ordre av tsar Aleksander I ble Golovnin sammen med flere andre russiske offiserer sendt avsted for å dyktiggjøre seg ytterligere ombord på britiske skip. Han tjente tre år (1802-1805) i den britiske flåte under admiral Nelson, Collingwood og Cornwallis.

I 1806 vendte han tilbake til Russland. Her begynte han å systematisere den russiske flåtes signaler etter engelsk forbilde.

Golovnins seilingsrute med fregatten Diana 1808-1811 (blå) og med fregatten Kamtsjatka (rød) 1817—1819.

Dianas reise[rediger | rediger kilde]

I 1806 fikk han med rang av kun løytnant kommandoen over den tremastede kanonbåt Diana, et ombygget tømmertransportskip. Med det foretog han sin første verdensomseiling (1807—1809) med det formål å undersøke det nordlige Stillehavet og seile forsyninger til Okhotsk.[6]

Diana seilte fra Kronstadt den 7. juli 1807. Et hardt uvær i april 1808 forhindret skipet i å runde Kapp Horn. I stedet besluttet Golovnin seg for å gå sør via Kapp det Gode Håp for å ta inn forsyninger. Han ankret opp ved havnebyen Simon's Town den 3. mai 1808, uvitende om at forholdet mellom Russland og England siden hans avreise var blitt fiender og at hans land nå var alliert med Frankrike. Diana ble tilbakeholdt som et fiendtlig skip, og Golovnin og hans besetning måtte tilbringe over ett år som fanger på skipet mens man ventet på beskjed fra London. Han frygtet at intet ville skje og planla flukt. Den 28. mai 1809 var vindforholdene perfekte og sikten begrenset. Besetningen kappet ankertauene og slapp usett ut av havnen forbi flere engelske krigsskip. Så snart englenderne oppdaget flukten satte forfølgelsen inn, men klarte ikke å innhente Diana, som seilte sikkert til Kamtsjatka. I 1816 utgav Golovnin en beretning på russisk om reisen, tilbakeholdelsen og flukten.[6]

Fangenskap i Japan[rediger | rediger kilde]

I 1811 fortsatte Golovnin det arbeid med å kartlegge øygruppen Kurilene som ble påbegynt i første del av 1700-tallet av dansken Morten Spangberg.[7] Under utforskningen av øya Kunashir lokket japanerne Golovnin i land, der han ble pågrepet og anklaget for å ha forbrutt seg mot Sakoku (Japans politikk som forbød utlendinger adgang til landet). Han og hans besetning var i to år japanernes fanger på øya Hokkaido.[8] Etter et feilslått fluktforsøk besluttet Golovnin seg for å utnytte tiden til å lære seg japansk og sette seg inn i landets kultur og tradisjoner[8]

Befrielse[rediger | rediger kilde]

I 1813 kom den russiske flåtekaptein Pjort Rikord de fangne til unnsetning. Ved hjelp av en rik japansk kjøpmann, Takadaya Kahei, ble de løslatt og kunne vende tilbake til Russland.

Golovnins verk om fangenskapet og ikke minst beskrivelsen av Japan ble straks en viktig kilde til innsikt i det lukkede land. Boken ble oversatt til en rekke språk, herunder dansk. [9][8][7]

Kamtsjatka-ekspedisjonen[rediger | rediger kilde]

I 1817 fikk Golovnin kommandoen over fregatten Kamtsjatka som også skulle foreta en jordomseiling med det formål å inspisere de russiske besittelser i det nordlige Stillehav. Blant annet skulle han utferdige en detaljert rapport om forholdet mellom den eskimoiske befolkning på øya Kodiak og det russisk-amerikanske kompani. [10] Med som forskere på ekspedisjonen var blant andre Fjodor Litke, Fjodor Matjusjkin og Ferdinand von Wrangel. [11]Tilbakereisen utgikk fra PetropavlovskKamtsjatka, hvor den danske naturforsker Morten Wormskiold oppholdt seg ufrivillig etter å ha måttet forlate Rurik-ekspedisjonen året før. Wormskiold ble medtatt som naturvitenskapelig medarbeider på ekspedisjonen. Dansken bidro ikke bare med biologiske, hydrologiske og meteorologiske iakttagelser. Han kunne også ut fra sin førstehåndskjennskap til det grønlandske språk slå fast at befolkningens språk på Kodiak var beslektet med grønlandsk.[12]

Etter sin tilbakekomst til Russland i september 1819 utgav Golovnin sin reiseberetning, som beskriver ekspedisjonens møter med blant annet befolkningene på Kodiak og Hawaii. [13][10]

Senere år[rediger | rediger kilde]

I 1821 ble Golovnin utnevnt til visedirektør for det russiske marinekorps og senere, i 1823, til general i flåten. Han stod for ledelsen av skipsbygning og for artilleriavdelingen. Under hans tilsyn ble det bygget over 200 skip, blant dem Russlands første dampskip. [10]

Golovnin døde av kolera under en epidemi som hjemsøkte den russiske hovedstad i 1831. [14][15]Han er begravet på Mitrofankirkegården i St. Petersburg.

Golovnin på et russisk frimerke 1992

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Begebenheiten des Capitains von der russisch-kaiserlichen Marine Golownin in der Gefangenschaft bei den Japanern in den Jahren 1811, 1812 und 1813 nebst seinen Bemerkungen über das japanische Reich und Volk und einem Anhange des Capitains Rikord. zwei Bände, Verlag Gerhard Fleischer der Jüngere, Leipzig 1817–1818

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 146478, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Головнин Василий Михайлович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Lévesque, Rodrigue (2001). History of Micronesia: Russian expeditions, 1808-1827 p.495 Quebec: Levesque
  4. ^ Vasilli Golovnin, Ella Lury Wiswell, trans. (1979). Around the world on the Kamchatka, 1817-1819, p xx-xxii, xxvi Honolulu: Hawaiian Historical Soc.
  5. ^ Dunmore, John (1991). Who's who in Pacific navigation, p. 118 Honolulu: University of Hawaii Press
  6. ^ a b Golovnin, Vasilij (1819). Путешествие шлюпа «Диана» из Кронштадта в Камчатку, совершенное под начальством флота лейтенанта Головнина в 1807, 1808 и 1809 годах. 
  7. ^ a b Jessen, Peter. «Aïnuerne – et urfolk mellem Japan og Rusland. Vasilij Golovnins beskrivelse af aïnuerne omkring 1813.» (PDF). tidsskriftet INFONOR. 2001 (4): 19-23.  Arkivert 8. september 2008 hos Wayback Machine.
  8. ^ a b c Golownin, W. «Begivenheder hændede W. Golownin Capitain i den Russiske-Keiserlige Søe Etat i hans Fangenskab hos Japanerne i Aarene 1811, 1812 og 1813 samt hans Bemærkninger over det Japanske Rige og Folk med et Anhang af Captain Rikord.». Magasin for de allernyeste og interessanteste Reisebeskrivelser. Rasmus Nyerup. 1818 (2, 4): I-VIII, 1-509; [5]-174; 175-306. 
  9. ^ Головнин, В. М. (1816). Записки флота капитана Головнина о приключениях его в плену у японцев в 1811, 1812 и 1813 годах. С приобщением замечаний его о японском государстве и народе. Санктпетербург. 
  10. ^ a b c Golovnin, V. M. (1979). Around the world on the Kamchatka, 1817-1819. Honolulu: Hawaiian Historical Soc. s. 108-117. 
  11. ^ Golovnin, V. M. (1979). Around the world on the Kamchatka, 1817-1819. Honolulu: Hawaiian Historical Soc. s. 297-298. ISBN 0-8248-0640-9. 
  12. ^ Jessen, Peter (1987). Morten Wormskjold. Den glemte opdagelsesrejsende: En oversigt over hans forskerindsats og en bibliografi. 
  13. ^ Головнин, В. М. (1822). Путешествие вокруг света ... на шлюпе Камчатка в 1817, 1818 и 1819 годах флота капитана Головнина. I-II. Санктпетербург 1822. 
  14. ^ Нозиков, Н. (1941). Русские кругосветные мореплаватели. Moskva-Leningrad: Государственное Военно-морское Изд. НКВМФ СССР. 
  15. ^ Novikov, Nikolai (1945). Russian Voyages Around the World. New York: Hutchinson. Engelsk urgave av ovenstående