Ole Martin Solberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Martin Solberg
Født17. feb. 1879Rediger på Wikidata
Oslo[1]
Død7. des. 1946Rediger på Wikidata (67 år)
BeskjeftigelseArkeolog, antropolog, sosialantropolog, etnograf, universitetslærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Ole Martin Solberg (født 17. februar 1879 i Vestre Aker i nåværende Oslo, død 1946) var en norsk etnograf og sosialantropolog.

Han studerte 1900–06 i Berlin og Leipzig ettersom ingen slik utdannelse eksisterte i Norge. Han ble avbrutt her av studieopphold blant samene 1902 og blant hopi-indianerne i Arizona 1903–04. Han tok doktorgraden 1906 i Leipzig med avhandlingen Beiträge zur Vorgeschichte der Ost-Eskimo. Steinerne Schneidegeräte und Waffenschärfen aus Grönland, han var 1906–08 amanuensis ved Etnografisk museum i Kristiania, og deltok 1909 som norsk sakkyndig i forhandlingene om reinbeitespørsmålet ved domstolen i København. I 1917 ble han professor i etnografi og bestyrer for Etnografisk Museum fram til 1945.

Solberg har også skrevet seg inn i norsk arkeologi ved at han i 1907-09 ledet utgravninger av boplasser på Kjelmøya i Varanger. Funnet er i ettertiden kjent som Kjelmøyfunnene, og refereres fremdeles til som et av de viktigste bidragene til belysning av samisk historie fra eldre jernalder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20241214141, besøkt 17. februar 2024[Hentet fra Wikidata]