Hopp til innhold

Vannbransjen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drikkevann fra en vannkran.

Vannbransjen utgjør en komplett verdikjede av vann- og avløpsverk, teknologibedrifter, konsulentselskaper og utdannings- og forskningsinstitusjoner.

70 prosent av jordens overflate er dekket av vann. Bare én prosent er ferskvann og kan drikkes.[1] FN har beregnet at omkring 1 milliard mennesker ikke har tilgang til rent drikkevann, og at 2,5 milliarder mennesker ikke har tilfredsstillende sanitærforhold.[2]

Behovet for rent vann er ventet å tilta. Klimaendringer vil forandre vannets kretsløp, og gjøre tilgangen mer begrenset. I 2030 vil nær halvparten av verdens befolkning bo i områder med høyt vannstress.[3] I tillegg vil flere mennesker, økt urbanisering og påfølgende matbehov gjøre vannressursene knappere. Det har blitt beregnet at det totale vannforbruket vil øke med 50 prosent i løpet av de neste to tiårene.[4] Dette medfører at rent vann blir dermed en stadig knappere ressurs. Økt etterspørsel etter vann påvirker også investeringsnivået. FN venter at det globalt vil investeres for nærmere 800 milliarder dollar i året frem mot 2020.[5]

Vannforbruk

[rediger | rediger kilde]

Vannforbruket per individ er høyt, men varierer med levestandard. FN har beregnet at et menneske trenger 20–50 liter vann om dagen for å dekke grunnleggende behov for drikke, personlig hygiene og renhold.[1] En gjennomsnittlig nordmann forbruker likevel 200 liter vann om dagen.[6] Rundt 10 liter går til drikke og matlaging, mens det øvrige går til andre formål, som renhold, hygiene, klesvask, toalettspyling og mere. Vannforsyningen dekker også behovene til andre enn husholdningene, som næringsliv, brannvesen, skoler, barnehager og helseinstitusjoner.

Vannbransjen i Norge utgjør en komplett verdikjede av vann- og avløpsverk, teknologibedrifter, konsulentselskaper og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Bransjen sysselsetter ca. 10 000 mennesker og omsetter for 15 milliarder kroner i året.

Vannbransjen i Norge er av relativt ny dato. Her, som i resten av verden, ble den drevet frem av befolkningsvekst, urbanisering og industrialisering på 1800-tallet. Norges første moderne vannverk ble bygget i 1855 i Bergen. Utbyggingen av vann-nettet startet så smått rundt 1855, men skjøt virkelig fart etter annen verdenskrig. Mot slutten av 1800-tallet var innlagt vann blitt vanlig i norske byer, mens vannklosett kom et stykke ut på 1900-tallet. Først med Oslos byfornyelse på 1980-tallet fikk de siste helårsboligene i Norge egen dusj og toalett.

Organisering av bransjen

[rediger | rediger kilde]

Vannbransjen i Norge utgjør en komplett verdikjede av vann- og avløpsverk, teknologibedrifter, konsulentselskaper og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Bransjen sysselsetter ca. 10 000 mennesker og omsetter for 15 milliarder kroner i året.

De ulike aktørene yter tjenester i ulike deler av vannets verdikjede:

  • Vannkilde (grunnvann eller overflatevann)
  • Vannbehandlingsanlegg
  • Distribusjonssystem for vann (ledningsnett, tunneler, høyde- basseng, pumpestasjoner)
  • Transportsystem for avløpsvann (ledningsnett, tunneler, pumpestasjoner)
  • Avløpsrenseanlegg, inkludert slambehandlingsanlegg
  • Resipient for renset avløpsvann

Tilgangen til rent vann finansieres av norske husstander gjennom kommunale avgifter. En norsk husstand betaler i gjennomsnitt 3100 kroner i vanngebyr og 3400 kroner for avløp i året. Det tilsvarer ca. 3 øre for en liter vann og 3 kroner for en dusj.[7]

Sysselsetting

[rediger | rediger kilde]

Det arbeider ca. 10 000 mennesker i norsk vannbransje. De har mange ulike yrkesbakgrunner:

Ettersom vann og avløp er noe alle må ha, er disse fordelt over hele landet. Mange av disse arbeider enten ved vannverk eller renseanlegg. I Norge er det ca. 1 600 vannverk og 2600 renseanlegg.[7] Det er kommunene som har ansvaret for vann- og avløpsanleggene. Ofte har flere kommuner gått sammen og etablert interkommunale selskaper for å betjene denne tjenesten.

Norske vann- og avløpsnett

[rediger | rediger kilde]

For å forsyne vann til husstandene er vi avhengig av et velfungerende ledningsnett. Nettet frakter rent vann til husholdninger, offentlige bygninger, jordbruk og industri. Ledningsnettet består av transportsystem for vann, pumpestasjoner og høydebasseng. Hovedmålsettingen er sikker distribusjon, levering av helsemessig trygt drikkevann, og å redusere lekkasjer fra vannledningene. I dag har vi et hovedvann-nett som er 47 000 kilometer langt.[8] Det tilsvarer om lag 2,5 ganger rundt Ekvator. Det ville ha kostet ca. 1 000 milliarder - et helt statsbudsjett - å bygget dette nettet på nytt i dag.

Investeringsbehov

[rediger | rediger kilde]

Det norske vann- og avsløpsnettet- og anleggene står overfor store investeringer. Det må investeres nærmere 500 milliarder kroner i anlegg, rør og utstyr i Norge frem mot 2030. Omtrent 200 milliarder av dette er knyttet til å hente igjen vedlikeholdsetterslepet, mens de resterende 300 milliardene fordeler seg til nye anlegg.[9]

Investeringsbehovet skyldes fire ulike forhold:

Det totale investeringsbehovet representerer den største kostnaden for klimatilpasning i Norge.

Den norske vannbransjen er organisert i ulike klynger.

Vannklyngen

[rediger | rediger kilde]

Vannklyngen er et tverrfaglig nettverk innen vannbehandling lokalisert hovedsakelig rundt Oslofjorden. Klyngen består av ca. 50 bedrifter og nærmere 2.400 ansatte. Samlet omsetning er ca 5,8 milliarder kroner. Klyngen representerer bedrifter i hele verdikjeden fra underleverandører via systemleverandører og kunnskapsbedrifter til krevende kunder. Vannklyngen orgaiserer arbeidet i fire Team som er ledet av bedriftsrepresentanter. De fire teamene er: Team for Omdømmebygging, Team for Nyskaping, Team for Rekruttering og Team for Globale relasjoner.[10]

Smart Water Cluster

[rediger | rediger kilde]

SWC er en midtnorsk næringsklynge som utvikler løsninger for vannrensing og vannbehandling for et globalt marked. Klyngen består av ca. 30 bedrifter som har en årlig omsetning på over to milliarder kroner og nærmere 1.000 ansatte. Klyngens fokusområde og konsept er knyttet til gjenbruks- og gjenvinningsløs- ninger innen vann og avløp for mindre og avgrensede områder - som for eksempel boligfelt, høyhus, skip og hotellområder.[11]

Norsk Vann

[rediger | rediger kilde]

Norsk vann er organisasjonen til 360 norske kommuner, kommunalt eide selska per og enkelte private andelsvannverk. Totalt er det ca. 1.600 vannverk og 2.600 renseanlegg i Norge. De omsetter for ca. 10 milliarder kroner i året og sysselsetter rundt 6 000 personer.[10]

IWA Norge

[rediger | rediger kilde]

International Water Association (IWA) er verdens ledende bransjeorganisasjon innen vannbehandling. IWA Norge er medlem. Arbeidet ledes av en valgt komite med representanter fra hele vannbransjen; Anleggseiere, industri, konsulenter, myndigheter og FoU.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b FN (2013): UN Water Statistic Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine.
  2. ^ Unesco (2013): Det dyrebare vannet Arkivert 10. juni 2015 hos Wayback Machine.
  3. ^ FAO, 2012, «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 11. oktober 2013.  Besøkt 11.10.2013
  4. ^ FN, 2013, UN Water Statistics «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 11. oktober 2013.  Besøkt 11.10.2013
  5. ^ FN (2013): World Water Assessment Programme Arkivert 6. september 2013 hos Wayback Machine.
  6. ^ Legeforeningen (2003): Vann - livsviktig mangelvare
  7. ^ a b Norsk Vann, 2013. Fakta. http://www.norskvann.no/images/torilh/toril_pdf/123565_Fakta_om_vann_avlp_revidert_LowRes.pdf Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. Besøkt 11.10.2013
  8. ^ Norsk Vann, 2013. Ledningsnettet. http://www.norskvann.no/vann/ledningsnett Besøkt 11.10.2013
  9. ^ Norsk Vann (2013): Må satses på vann Arkivert 10. juni 2015 hos Wayback Machine.
  10. ^ a b Vannklyngen.no, 2013
  11. ^ Smart Water Cluster Arkivert 21. oktober 2013 hos Wayback Machine., 2013
  12. ^ International Water Association

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]