Valgoverbelastning
Valgoverbelastning,[1][2][3] valgets paradoks eller valgets kval[4] er paradokset at mange alternativer kan være skadelige for beslutningsprosesser og gi dårligere resultat.[5] Mennesker tror ofte at flere alternativer er bedre[6], men det viser seg derimot at man får vanskelig for å ta en beslutning når man står overfor mange alternativer. Det kan forårsake tvil og øke sannsynligheten for at man angrer på valgene man tar.[4][7]
Det engeske begrepet overchoice ble først introdusert i Alvin Toffler sin bok Future Shock fra 1970.[8] Boken fra 2004 The Paradox of Choice – Why More Is Less av Harper Perennial har også popularisert temaet.
Hvorvidt man opplever overbelastning er også kontekstavhengig, og tiden man har til rådighet er en viktig faktor. Ifølge Miller (1956) kan en forbruker bare prosessere syv varer om gangen. Etter dette må forbrukeren lage en mestringsstrategi for å ta en informert beslutning.[9]
Psykologisk prosess[rediger | rediger kilde]
Fenomenet oppstår når mange likeverdige valg er tilgjengelige.[10] Å ta en beslutning blir overveldende på grunn av de mange potensielle resultatene og risikoene som kan oppstå ved å ta feil valg. Å ha for mange omtrent like gode alternativer er mentalt tappende fordi hvert alternativ må veies mot andre alternativer for å velge det beste. Tilfredsstillelsen av valg etter antall tilgjengelige alternativer kan beskrives av en omvendt U-modell.[11] I denne modellen resulterer det å ikke ha noe valg i veldig lav tilfredshet. Når man legger til flere valg fører det til mer tilfredshet, men når antall valg øker veldig mye topper det seg og folk har en tendens til å føle mer på press, forvirring og potensielt misnøye med valg de tar. Selv om større valgmengde i utgangspunktet kan være tiltalende observerer man altså at mindre valgmengde fører til økt tilfredshet og redusert anger. En annen komponent er oppfatningen av tid. En omfattende valgmengde kan virke enda vanskeligere når man har begrenset tid.[12]
Forutsetninger[rediger | rediger kilde]
Valgoverbelastning er ikke et problem i alle tilfeller, det er noen forutsetninger som må være oppfylt for at effekten kan skje.[13] For det første må personer som tar valget ikke ha en klar forhåndspreferanse for en varetype eller kategori. Når velgeren har en preferanse har antall alternativer liten innvirkning på den endelige beslutningen og tilfredsheten.[13] For det andre må det ikke være et klart dominerende alternativ i valgmengden, det vil si at alle alternativer må oppfattes å være av tilsvarende kvalitet. Ett alternativ kan ikke skille seg ut som bedre enn resten. Tilstedeværelsen av et overlegent alternativ og mange mindre ønskelige alternativer vil resultere i en beslutning man er mer tilfreds med.[13] For det tredje er det en negativ korrelasjon mellom valgsortiment (kvantitet) og tilfredshet kun hos personer som er mindre kjent med valgmengden. Dette betyr at dersom den som tar et valg har kompetanse på temaet kan de lettere sortere gjennom alternativene og ikke bli overveldet av utvalget.[13]
Psykologiske implikasjoner[rediger | rediger kilde]
Beslutningstakere i situasjoner med mange valg nyter beslutningsprosessen mer enn de med færre valg, men føler seg mer ansvarlige for sine beslutninger.[10] Til tross for dette resulterer flere valg med mer misnøye og anger på beslutninger.[10] Ansvarsfølelsen forårsaker kognitiv dissonans når den presenteres mange valg.[12] I denne situasjonen oppstår kognitiv dissonans når det er en mental forskjell mellom valget som er tatt og valget som burde vært tatt. Flere valg fører til mer kognitiv dissonans fordi det øker sjansen for at beslutningstakeren tar feil avgjørelse. Situasjoner med mange valgmuligheter får velgeren til å føle både nytelse og bli overveldet av valget. Disse motstridende følelsene bidrar til kognitiv dissonans, og får velgeren til å føle seg mindre motivert til å ta en avgjørelse. Dette hindrer dem også fra å bruke psykologiske prosesser for å øke attraktiviteten til sine egne valg.[12] Tiden som er tildelt for å ta en beslutning har også en effekt på individets oppfatning av valget. Større utvalgsmengde med lite tid resulterer i man angerer mer på avgjørelsen. Når det gis mer tid er prosesser med mange valg morsommere, og resulterer i mindre anger etter at avgjørelsen er tatt.[10]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Analyseparalyse
- Kjøpsanger
- Valgarkitektur
- Informasjonsoverbelastning
- Markedskannibalisme
- Satifisering
- Små avgjørelsers tyranni, fenomen hvor en rekke små rasjonelle beslutninger fører til en betydelig uønsket konsekvens
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Valgoverbelastning: Når flere valgmuligheter fører til færre valg». Jan-Ole Hesselberg (norsk). Besøkt 18. mai 2024.
- ^ «Hvorfor kan det være vanskelig å ta et valg?». Karriereveiledning.no. Besøkt 18. mai 2024.
- ^ av, Søket er levert (16. mai 2024). «- Valgfriheten din bør begrenses». kampanje.com. Besøkt 18. mai 2024.
- ^ a b Hesselberg, Jan-Ole (12. juli 2014). «Valgets kval». Psykologisk.no. Besøkt 18. mai 2024.
- ^ Chernev, Alexander; Böckenholt, Ulf; Goodman, Joseph (April 2015). «Choice overload: A conceptual review and meta-analysis». Journal of Consumer Psychology. 25 (2): 333–358. doi:10.1016/j.jcps.2014.08.002.
- ^ «Valgets paradoks | Damene.no». Besøkt 18. mai 2024.
- ^ Liverød, Sondre Risholm (18. desember 2022). «Valgets Paradoks | Webpsykologen». Besøkt 18. mai 2024.
- ^ Thomas W. Simon, Democracy and Social Injustice: Law, Politics, and Philosophy, Rowman & Littlefield, 1995, ISBN 0-8476-7938-1, Google Print, p.143
- ^ Miller, George A. (1956). «The magical number seven, plus or minus two: some limits on our capacity for processing information.». Psychological Review. 63 (2): 81–97. PMID 13310704. doi:10.1037/h0043158.
- ^ a b c d Iyengar, Sheena S.; Lepper, Mark R. (2000). «When choice is demotivating: Can one desire too much of a good thing?» (PDF). Journal of Personality and Social Psychology. 79 (6): 995–1006. PMID 11138768. doi:10.1037/0022-3514.79.6.995.
- ^ Shah, Avni M.; Wolford, George (2007). «Buying Behavior as a Function of Parametric Variation of Number of Choices». Psychological Science. 18 (5): 369–370. PMID 17576272. doi:10.1111/j.1467-9280.2007.01906.x.
- ^ a b c Inbar, Yoel; Botti, Simona. «Decision speed and choice regret: When haste feels like waste». Journal of Experimental Social Psychology. 47 (3): 533–540. doi:10.1016/j.jesp.2011.01.011.
- ^ a b c d Scheibehenne, Benjamin; Greifeneder, Rainer; Todd, Peter M. (2010). «Can There Ever be Too Many Options? A Meta-Analytic Review of Choice Overload». Journal of Consumer Research. 37 (3): 409–425. doi:10.1086/651235.