Hopp til innhold

Analyseparalyse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tenkeren av Auguste Rodin

Analyseparalyse eller overtenking er en prosess hvor et individ eller en gruppe overanalyserer til en slik grad at fremskritt stopper opp eller man ikke får tatt en beslutning, hvilket medfører at man ikke finner en løsning eller får laget en plan innen en naturlig tidsramme. Resultatet kan være at en beslutning aldri blir tatt eller blir tatt for sent. Det kan oppstå fordi situasjonen føles for komplisert eller på grunn av angst for at potensielt større problemer kan oppstå. Personen kan ønske seg en "perfekt løsning", men kan frykte å ta en beslutning som kan føre til feil mens man er på stien til å finne en bedre løsning. På lignende måte kan en person hevde at en overlegen løsning er et kort skritt unna, men bruker økende tid uten forståelsen av begrepet avtagende utbytte. I motsatt ende av skalaen finnes uttrykket extinct by instinct («utryddelse forårsaket av instinkt») hvor man tar dårlige avgjørelser basert på forhastede beslutninger eller magefølelsen.

Analyseparalyse kan bli et problem i kritiske situasjoner der en beslutning må tas, og kan potensielt forårsake et større problem enn hvis man hadde tatt en beslutning.[1]

Den grunnleggende ideen har blitt uttrykt gjennom mange fortellinger oppigjennom historien. I Reven og katten som er en av Æsops fabler, og som stammer fra før Æsops tid, skryter reven av at den har hundrevis av måter å rømme på, mens katten bare har en. Når de hører hundene nærme seg, løper katten opp et tre mens reven i sin forvirring blir fanget av hundene. Fabelen ender med moralen at det er bedre å være trygg på én måte enn på hundre som du ikke kan regne med. Lignende begreper finnes i Buridans esel, et paradoks av rasjonell beslutningstaking med like muligheter.

Voltaire populariserte et gammelt italiensk ordtak på fransk i 1770 - årene som kan oversettes til «Det beste er det godes verste fiende». Dette ordtaket antyder at man kanskje aldri vil bli ferdig med en oppgave hvis man har bestemt seg for å ikke stoppe ført det har blitt perfekt. Å fullføre prosjektet godt blir umulig i streben etter å fullføre det perfekt.

Programvareutvikling

[rediger | rediger kilde]

I programvareutvikling kan analyseparalyse manifestere seg gjennom fossefallmodellen med ekstremt lange faser av prosjektplanlegging, kravinnhenting, programvaredesign og datamodellering som kan skape liten eller ingen ekstra verdi.[2] Analyseparalyse er et eksempel på en antimønster.[3] Smidig programvareutvikling søker å hindre analyseparalyse ved å fremme en iterativ arbeidssyklus som vektlegger leveranse av pakker med fungerende produkter fremfor produktspesifikasjoner.

I spill med komplekse alternativer og konsekvenser kan en spiller blir så overveldet av tilgjengelige trekk og deres implikasjoner at et trekk tar overdrevet lang tid. Dette kan forsterkes i en tapende posisjon der spilleren uttømmende søker etter en seier eller med vilje spiller tregt for å forhindre å offisielt å tape spillet. Konnotasjonen er ofte nedsettende, noe som antyder at bremsing av spillet gir redusert glede for andre spillere.[4] Noen spill har eksplisitte tidsfrister (for eksempel sjakkur). Godt spilldesign kan redusere sannsynligheten for analyseparalyse.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]