Valgstøttende skjevoppfatning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En valgstøttende skjevoppfatning eller valgstøttende bias[1] er tendensen til å tilskrive positive attributter med tilbakevirkende kraft til et alternativ man har valgt, eller å degradere alternativene man valgte bort.[2] Begrepet brukes i kognisjonsvitenskap og er en særegen kognitiv skjevhet som skjer når en beslutning er tatt. Dersom en person for eksempel velger alternativ A i fremfor alternativ B vil feilene i A sannsynligvis ignoreres eller bagatelliseres samtidig som de forsterker eller tilskriver nye negative feil til alternativ B. På samme måte vil man også legge merke til og forsterke fordelene med alternativ A, men ikke legge merke til eller understreke fordelene med alternativ B. Dette gir en følelse av støtte for det valgte valget. I forbindelse med kjøp kan det kalles kjøpsrasjonalisering som handler om rasjonalisering av kjøp, og er en motsats av kjøpsanger hvor man angrer på noe man har kjøpt.

Det som huskes fra en beslutning kan være like viktig som selve avgjørelsen, særlig når det gjelder hvor mye anger eller tilfredshet man opplever. Forskning har indikert at prosessen med å ta og huske valg gir minner som har en tendens til å bli forvrengt på forutsigbare måter.

I kognisjonsvitenskap anses det som forutsigbart at minner om valgalternativer blir forvrengt slik at positive aspekter har en tendens til å bli husket som en del av det valgte alternativet (uansett om de opprinnelig var en del av det alternativet eller ikke), og at negative aspekter har en tendens til å bli husket som en del av avviste alternativer. Når et valg er tatt kan kan måtene en vurderer effektiviteten av det man gjorde være partisk. Det antas at dette også kan påvirke fremtidig beslutningstaking. Disse skjevhetene kan lagres som minner som er attribusjoner vi gjør om våre mentale opplevelser basert på deres subjektive egenskaper, vår forkunnskap og tro, våre motiver og mål, og den sosiale konteksten. Elte og falske minner oppstå fra de samme mekanismene fordi når hjernen behandler og lagrer informasjon klarer den ikke å skille mellom hvor de kom fra.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Den skjulte kraft som former våre beslutninger». no.linkedin.com (norsk). Besøkt 23. april 2023. 
  2. ^ Lind, Martina. «Choice-Supportive Misremembering: A New Taxonomy and Review». doi:10.3389/fpsyg.2017.02062.