Vaksinediplomati
Vaksinediplomati er bruken av vaksiner for å styrke et lands diplomatiske relasjoner og innflytelse (soft power) i forhold til annet eller andre land,[1][2] eller for å være tro mot tidligere diplomatiske tilsagn også der det dreier seg om en knapphet i eget land.
Under covid-19-pandemien[rediger | rediger kilde]
Australia[rediger | rediger kilde]
Statsminister i Australia Scott Morrison uttalte i august 2020 at han arbeidet for å sikre tidlig tilgang til en vaksine «for landene i vår stillehavsfamilie, og for våre regionale partnere i Sørøstasia.»[3]
Kina[rediger | rediger kilde]
I midten av august gikk det kinesiske utenriksdepartementet med på å gi Filippinene prioritert tilgang til en kinesisk vaksine.[2] Det privateide kinesiske selskapet Sinovac Biotech skulle samarbeide med Brasil og Indonesia «med produksjon av hundrevis av millioner doser av dets vaksinekandidat for lokalt bruk».[2] Det russiske Petrovax hjelper Kinas CanSino Biologics med utvikling av dets vaksine i moskvaregionen og vil selge vaksinen i Russland og til andre tidligere sovjetstater.[2]
Kina har gitt tilsagn om to milliarder amerikanske dollar til støtte av WHOs generelle programmer mot covid-19, et lån på én milliard amerikanske dollar for å gjøre vaksine tilgjengelig for land i Latin-Amerika og Karibia, og kunngjorde at landet ville gi de fem sørøstasiatiske landene Kambodsja, Laos, Myanmar, Thailand og Vietnam prioritertstilgang til vaksinen så snart den er fullt ut klargjort.[4][5][6]
Den 20. august 2020 kunngjorde China National Biotec Group mottakelse av kliniske testsertifikater fra Peru og Marokko, i tillegg til de allerede mottatte fra De forente arabiske emirater og Bahrain.[7]
Mexico[rediger | rediger kilde]
Mexicos utenriksminister Marcelo Ebrard kunngjorde undertegnelser av intensjonsdavtaler med CanSino og Walvax Biotechnology Co Ltd om senstadies kliniske tester av vaksiner fra Kina, med muligheten ril å fremstille noen av vaksinene i eget land for bruk i Latin-Amerika.[8]
India[rediger | rediger kilde]
India har lovet å dele sin vaksine med Bhutan og Maldivene.[9]
Japan[rediger | rediger kilde]
I juli lovet Japan å gi 11,6 milliarder yen (109 millioner US$) ttil fem lands langs floden Mekong: Kambodsja, Laos, Myanmar, Thailand og Vietnam på grunn av bekymring for en for sterk kinesisk innflytelse på vaksineproduksjon og distribusjon i Asia.[10]
Russland[rediger | rediger kilde]
Russland, som var det første land som erklærte å ha godkjent en Covid-19-vaksine,[11] Gam-COVID-Vac (Sputnik V), sa at 20 land, «blant dem Brasil, Indonesia og De Forente Arabiske Emirater, hadde bedt om tilgang.»[2]
USA[rediger | rediger kilde]
USAs helse- og omsorgsminister Alex Azar sa at USA vil dele en vaksine med andre land bare etter at USAs egne behov var ivaretatt.[2] USA har lagt inn ordre for mange milliarder dollar for kjøp av hundrevis av millioner vaksinedoser fra Storbritannias AstraZeneca og Tysklands BioNTech SE i samarbeid med det amerikanske Pfizer. Den 11. august 2020 fortalte Moderna om en bestilling for 1,5 milliardet dollar av 100 millioner vaksinedoser fra USAs føderale regjering.[12]
USA tilbød vaksineutvikling til Indonesia den 3. august i en telefonsamtale mellom Pompeo og Retno Marsudi.[10]
Mexicos utenriksminister inngikk en avtale med Johnson & Johnson om utprøving av amerikanske vaksiner i Mexico og i USA.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Snyder, Alison. «A coronavirus vaccine is a chance for China to show its scientific muscle». Axios (engelsk). Besøkt 21. august 2020.
- ^ a b c d e f Deng, Chao (17. august 2020). «China Seeks to Use Access to Covid-19 Vaccines for Diplomacy». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660.
- ^ «PM backtracks on ‘mandatory’ vaccine». www.ntnews.com.au (engelsk). 20. august 2020. Besøkt 21. august 2020.
- ^ Yuliya Talmazan, Keir Simmons, Laura Saravia (18. mai 2020). «China's Xi announces $2B for coronavirus response as WHO faces calls for investigation». NBC News.
- ^ Ore, Diego (23. juli 2020). «Mexico says China plans $1 billion loan to ease Latam access to virus vaccine». Reuters (engelsk). Besøkt 16. august 2020.
- ^ «China promises Mekong neighbours access to Chinese Covid-19 vaccine». South China Morning Post (engelsk). 24. august 2020. Besøkt 24. august 2020.
- ^ Reuters, Contributors Roxanne Liu Reuters Tony Munroe. «Peru, Morocco to test China Sinopharm's COVID-19 vaccine in Phase 3 trial». www.nasdaq.com (engelsk). Besøkt 21. august 2020.
- ^ a b «Mexico to trial China, U.S. COVID-19 vaccines, may produce some». Reuters (engelsk). 12. august 2020.
- ^ «'India to give Covid vaccine to B'desh on priority' | In-depth - Times of India Videos». The Times of India (engelsk). Besøkt 21. august 2020.
- ^ a b «Japan's 'medical diplomacy' in ASEAN aims to sap China clout». Nikkei Asian Review (engelsk). Besøkt 21. august 2020.
- ^ Grove, Thomas (11. august 2020). «Russia Registers World’s First Covid-19 Vaccine Despite Safety Concerns». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660.
- ^ Hopkins, Jared S. (12. august 2020). «Moderna Inks $1.5 Billion Coronavirus Vaccine Deal With U.S.». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660.