Værstebrua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°12′52,672″N 10°55′39,587″Ø

Værstebrua
Nye Kråkerøybrua
Fredrikstad - panoramio.jpg
TypeKlaffebru
Åpnet8. juni 2011
StrekningFylkesvei 108
Lengde97 m[1]
Fri høyde5,5 m
Største spenn36 meter
Bredde44 m
KrysserVesterelva
Materialebetong

Værstebrua
59°12′53″N 10°55′40″Ø

Værstebrua (dialektform av substantivet verksted) (Nye Kråkerøybrua) er en bruforbindelse over Vesterelva i Fredrikstad kommune. Brua inngår som en del av fylkesvei 108. Brua supplerer Kråkerøybrua fra 1957. Den forbinder bydelen Seiersten vest for Fredrikstad sentrum med nordre ende av bydelen Kråkerøy og utgjør forbindelsen fra fastlandet til Kråkerøy og Hvaler. Brua har sitt navn ved at den på Kråkerøysiden passerer mellom beddingen og verkstedhallene på «Værste», gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted. Den gamle Kråkerøybrua krysser Vesterelva noe lenger oppstrøms og leder trafikken gjennom Fredrikstad sentrum. Med den nye forbindelsen blir trafikken ledet via mindre bebygde områder på begge sider av elva. Prosjektet kostet ca 760 millioner kroner og innebefattet også bygging av 2,7 km fylkesvei, drift av Bjølstadtunnelen på 440 m og diverse lokalveier, kollektivfelt samt gang- og sykkelveier.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Værstebrua er utformet som en klaffebro. Hver kjøreretning har sin egen klaff som er 36,5 m lang og 2 m bred. I tillegg til kjørebane gir dette plass til en kombinert gang- sykkelvei. Mellom klaffene står et kraftig tårn med en balansebom på toppen. Hver av klaffene er ensiding opphengt i balansebommen, en løsning som gir et spennende inntrykk. Balansebommen veier 615 tonn hvorav motvekten utgjør 430 tonn. Under løft kommer nokken på balansebommen opp til 56 m og klaffen reiser seg 85 grader.

Klaffene løftes av et kraftig hydraulisk maskineri på 400 kilowatt. I normaldrift vil fire løftesylindere med en slaglengde på 6 m, en diameter på 0,57 m og med et «oljeforbruk» på 4,7 kubikkmeter, løfte klaffene. Ved funksjonsfeil vil tre sylindere være tilstrekkelig.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Rune Midtskogen: Fredrikstads nye løft, Teknisk Ukeblad 2411