Väringen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Väringen
LandSverige
LänÖrebro
Areal 18,7694 km²[1]
Høyde 32,1 moh.[1]
Dybde16 m (maks)[2]
3,1 m (snitt)[2]
Nedbørfelt 2 468,112 km²[3]
VassdragArbogaån
TilløpFröviån, Dyltaån
UtløpArbogaån
Del avNorth Baltic Sea Water District
Posisjon
Kart
Väringen
59°26′N 15°22′Ø

Väringen er en innsjø vest for Arboga i Örebro län i Sverige.[4] Hovedtilførsel for sjøen er elvene Fröviån fra nord og Dyltaån fra vest. Sjøens utløp er i øst gjennom Arbogaån til Mälaren.

Sjøens omgivelser[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen i området domineres av granitt. Over dette ligger morenejord og øverst mektige lag med postglasial leire.

Omgivelsene veksler mellom skog og dyrket mark, samt en del bebyggelse. På øyene er det mange fritidsboliger. I den sørlige delen ligger den største øya, Kägleholm. Her finner vi ruinene av slottet til rikskansler Magnus Gabriel De la Gardie. Slottet ble rasert av brann i 1712.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vannstanden i Väringen ble senket på slutten av 1800-tallet. Dette førte til sumpdannelse flere steder. I nordvest dannet det seg etter hvert en sumpskog, nå vernet som Liaskogen naturreservat.[5]

I 1933 ble planten sjøgull innført til Väringen. Dette er en plante som hører hjemme i Asia og Sentral-Europa, og er fremmed for skandinaviske økosystem. Hensikten med utplantingen var at denne skulle bidra til økt fiskeproduksjon i sjøen. Men planten har spredd seg fort, og utgjør nå potensielt hinder både for båttrafikk og fiske.[6]

Status[rediger | rediger kilde]

Väringen er resipient for utslipp fra industrien i Frövi. Her slippes det ut både organiske forbindelser og fosfor, som bidrar til oksygenmangel i sjøen.[5] Den økologiske status vurderes som utilfredsstillende, og tilstanden bedømmes som «måttlig» eller «otilfredsställande» på en rekke parametre. Det gjelder både overgjødsling, miljøgifter og endringer i sjøens vannstand og form.[7]

Fisk[rediger | rediger kilde]

Til tross for miljøutfordringene, er Väringen en fiskerik innsjø. Her finnes abbor, brasme, flire, gjedde, gjørs, hork, karuss, krøkle, lake, laue, mort, suter og vederbuk, foruten den rødlistede asp samt utsatt ørret.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Sjöareal och sjöhöjd» (PDF). Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut. Besøkt 16. juni 2019. 
  2. ^ «Sjödjup och sjövolym». Svenskt vattenarkiv. Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut. Besøkt 16. juni 2019. 
  3. ^ «Modelldata per område». Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut. Besøkt 16. juni 2019. 
  4. ^ «Min karta». Lantmäteriet. Besøkt 27. mai 2021. 
  5. ^ a b c «Väringen» (PDF). Länsstyrelsen Örebro län. 2017. Besøkt 16. juni 2019. 
  6. ^ Daniel Larson och Eva Willén (2006). «Spridningsmekansimer hos sjögull i systemet Väringen – Arbogaån – Galten» (PDF). Sveriges Lantbruksuniversitet. Besøkt 16. juni 2019. 
  7. ^ «Väringen». Vatteninformationssystem Sverige. Länsstyrelserna. Besøkt 16. juni 2019.