Uruapan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 19°24′52,088″N 102°3′10,915″V Uruapan (uttale: Uruápan) er en by og en kommune i den vestre delen av delstaten Michoacán i Mexico. Byen og området er spesielt kjent for produksjon og eksport av avokado til USA og Canada. Elva Cupatitzio renner gjennom byen, og i den sørlige utkanten av byområdet befinner kløfta Barranca de Cupatitzio seg med fossene la Tzararacuita og la Tzaráracua.

I 2005 hadde byen 238 975 innbyggere, mens hele bykommunen hadde 279 229. Kommunens utstrekning er på 954,17 km². Byen er dermed den nest største i Michoacán etter hovedstaden Morelia. Uruapan har sin egen flyplass.

Ordet Uruapan kommer fra purépecha-språket og ordet ulhupani, som betyr «stedet med evig dannelse og fruktbarhet av blomsterknopper». Blant andre tolkninger av navnet kan nevnes «stedet hvor blomstenes gudeprins æres», eller «hvor trærne alltid gir frukt».

Grunnleggelse[rediger | rediger kilde]

Uruapans historie er bare delvis overlevert, og for eksempel finnes det ingen beretning om hvordan spanjolene erobret området.

Området var før spanjolene kom dominert av purépecha-folket, også kjent som tarasco-folket, men det levde også andre grupper i områder, slik som otomí-folket, nahua-grupper og andre. Rundt 1400 ble området erobret av tre forente purépecha-stammer, nemlig Pátzcuaro, Tzintzuntzan og Ihuatzio. I 1522 flyktet den siste purépecha-kongen, Tanganxuan, til Uruapan-området fra områdene lenger øst hvor spanjolene allerede hadde tatt kontrollen.

I 1531 kom munken Fray Juan de San Miguel til Uruapan og fant det forlatt.

Organisering av byen[rediger | rediger kilde]

Fray Juan de San Miguel grupperte og organiserte folket i bydeler, som han gav navn etter skytshelgener, slik som San Juan Bautista, San Miguel, San Francisco, La Magdalena, San Juan Evangelista, San Pedro y Santiago og videre. Sentrumsområdet er delt mellom La Trinidad og los Reyes. Hver bydel fikk sitt kapell, kor og skole. Hver bydel fikk på den måten sin egen identitet. de San Miguel oppfordret også til håndverksproduksjon. Byplanen følger mønsteret for spanske kolonibyer, med rette gater i nord/sør- og øst/vest-retning, og med en stor plaza, plass, i sentrum med kirker og offentlige bygg. Det mest verdifulle bygget i byen fra kolonitida er La Huatapera, en sykehus for urfolk, og blant de eldste sykehusene i Amerika.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]