Tzintzuntzan

Tzintzuntzan (purépecha: Ts’intsuntsani, «Kolibristedet») er en liten by og arkeologisk utgravning på Tarasca-sletta i den meksikanske delstaten Michoacán. Byen ble grunnlagt av purépecha-kongen Tariácuri rundt år 1325 like ved Pátzcuaro-sjøen. Da byen var på sitt mektigste hadde den kanskje 40 000 innbyggere, og var hovedstad i purépecha-riket (også kalt tarasco-riket) fra midten av 1400-tallet fram til spanjolenes ankomst.

Den arkeologiske sonen omfatter et seremonisenter som står oppå en plattform på ca. 400 m² med en rampe i midten. På plattformen er det bygd såkalte yácatas i rektangulære og runde former, og på disse sto det tidligere templer viet til gudene i purépecha-gudeverdenen. Den viktigste guden var Curicaueri.

Dagens kommune

Den moderne byen Tzintzuntzan er kjent for sitt kurvmakeri og sin vevproduksjon. Klosteret Santa Ana fra 1500-tallet er en av de tidligste klostrene i Mexico, og her huses flere mirakelgjørende relikvier og helgenbilder. I klosterhagen står oliventrær som skal ha blitt bragt over fra Spania, og som var de første oliventrærne som ble plantet i Amerika.

Tzintzuntzan kommune dekker et areal på 165 km². I tillegg til byen Tzintzuntzan er det mindre samfunn i Ihuatzio, Cucuchuchu og Los Corrales. I 1995 bodde det rundt 12 500 mennesker i byen, hvorav ca. 2550 snakket et urspråk, først og fremst purépecha og ixcatekisk.

Litteratur

Adkins, Julie. «Mesoamerican Anomaly? The Pre-Conquest Tarascan State». Southern Methodist University Department of Anthropology. Arkivert fra originalen 19. desember 2009. Arkivert 19. desember 2009 hos Wayback Machine.
Smith, Michael E. (2005). «City Size in Late Post-Classic Mesoamerica» (PDF). Journal of Urban History. 31 (4): s.403-434.

Eksterne lenker

(en) Tzintzuntzan, Michoacán – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tzintzuntzan, Michoacán – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Tzintzuntzans kommunes nettside
«Tzintzuntzan», bilder fra Tzintzuntzan hos TourByMexico.com
«Tzintzuntzan archaeological site» Arkivert 8. februar 2007 hos Wayback Machine., informasjon om de arkeologiske utgravningene