Hopp til innhold

Ulv av Lauvnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ulv av Lauvnes var en av de fremste av birkebeinernes ledere og nevnes blant kong Sverres lendmenn.[1] Hans opphav er ukjent, men han kom fra gården Lauvnes (norrønt Laufnes), som kan ha vært Lauvnes i Agdenes sør for utløpet av Trondheimsfjorden eller alternativt Lauvsnes i Flatanger i Ytre Namdal.[2]

I Bergen fikk han bygget et skip han kalte «Vidsjåen». Det nevnes som nesten like stort som et annet skip som hadde 26 rom;[3] men hans bakgrunn har vært beskjeden, ettersom en annen lendmann omtalte ham nedlatende som «torpersønnen Ulv av Lauvnes».[4]

Ulv deltok i kong Sverres slag mot Magnus Erlingsson og kuvlungene. Ulv var blant sveithøvdingene kongen satte til å verge landet i Viken. Kuvlungene styrket seg så mye at birkebeinerne rømte nordover, unntatt Ulv av Lauvnes som urokkelig holdt skansen.[5]

I 1191 dro han sammen med 15 danske riddere - blant andre Sven Thorkilsen, som hadde støttet til den mislykte vårbelgreisningen mot kong Sverre i 1190, og Esbern Snare - i korstog etter en appell fra pave Gregor 8. til danskekongen Knud 6.[6] Først dro følget nordover, fordi Ulv ventet på dem i Konghelle med to hundre mann. Derfra dro de sammen til Tønsberg og Bergen; der ble Sven Thorkilsen forlikt med kong Sverre.[7] Derfra dro de sørover med skip, men underveis ble Ulv skilt fra de andre som kom ut for en voldsom storm. De fant hverandre igjen utenfor Frisland, og fortsatte reisen over land til Venezia og derfra til det hellige land,[8] hvor Ulv synes å ha omkommet.[9]

Den norske forfatteren Yngvar Hauges debutbok het Ulv av Lauvnes.

Referanser

[rediger | rediger kilde]