Hopp til innhold

Ultrafiolett stråling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ultrafiolett lys»)
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem

Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

UV-stråling deles inn i en rekke underområder ifølge ISO standard ISO-21348:[1] Områdene nærest synlig lys er UVA, UVB, UVC og vakuum-UV, hvor sistnevnte vanligvis bare forekommer i vakuum. De tre førstnevnte strålingstypene har forskjellig evne til å trenge inn i huden.

På mennesker og dyr kan UV-stråling forårsake skader på hud, øyne og arvestoff. Store nok skader på arvestoffet kan for eksempel føre til kreft. På planter kan den føre til vekstreduksjon. Ozonlaget i atmosfæren absorberer UV-stråling og beskytter oss derfor i stor grad mot de farlige strålene.

UVA-stråling (315-400 nm) kan føre til skader på de elastiske fibrene i huden, og arvestoffet (DNA), som kan føre til hudkreft. UVA-strålene slipper uhindret gjennom ozonlaget. De trenger dypere ned i huden og øker produksjonen av melanin (fargestoff) i huden, så den blir mørkere.

UVB-strålene (280-315 nm) slipper delvis gjennom ozonlaget og absorberes i det ytterste laget i huden. Denne strålingen gir økt produksjon av melanin og opptak av vitamin D. Det er UVB-stråling som først og fremst gjør huden rød og solbrent. Men også etter soling kan den gi en økt beskyttelse mot senere UVB-stråling.

UVC-stråling (100-280 nm) dreper bakterier og virus og brukes derfor til luft- og vannrensing, samt sterilisering av instrumenter. UV-C-strålene er farligst, men disse absorberes av ozon og oksygen og når derfor ikke ned til jordoverflaten.

Vakuum-UV (10-200 nm) forekommer i verdensrommet. Grensen mellom ioniserende og ikke-ioniserende stråling finnes i dette området.

UV-indeks er et mål på hvor sterk UV-strålingen er nede ved bakken. Tykkelsen på ozonlaget er bare en av flere faktorer som avgjør verdien til UV-indeksen. Skyer, solhøyde og refleksjon av stråling fra bakken spiller også en rolle. UV-indeksen er knyttet til virkningen på hud (solbrenthet). Dobbelt så høy UV-indeks gir halvparten så lang tid før huden blir solbrent. Særlig ved påsketider er det mye snakk om UV-indeks. På denne tiden av året er ozonlaget ofte tynnere enn ellers. Sjansen for å bli solbrent er stor dersom

  • påsken er sen (midten av april). Da står sola relativt høyt på himmelen.
  • man er på fjellet i et snødekt område. Da er refleksjonen fra bakken stor, i tillegg til at UV-strålene har kortere vei gjennom atmosfæren.
  • himmelen er skyfri.
  • man soler seg, men bruker en solkrem som har for lav solfaktor.

I Norge måler Statens strålevern UV-indeks på et antall steder, og Meteorologisk institutt lager UV-varsel.

Kilder til UV-stråling

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «ISO 21348 Definitions of Solar Irradiance Spectral Categories» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. oktober 2013. Besøkt 19. august 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]