Ullevålsleiren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ullevålsleiren var en brakkeleir i Oslo med tyske SS-soldater og sovjetiske krigsfanger under andre verdenskrig. Den var plassert mellom Rektorhaugen, Konvallveien og Store ringvei i Sogn Hageby. Leiren var en underavdeling av Stalag 303[1] som var plassert på Jørstadmoen, Lillehammer.

Organisation Todt var en del av leiren. De engasjerte en rekke nordmenn til militære utbyggingsarbeider. Leiren var bygd opp av over 20 grønne trebrakker. De såkalte «tyskerbrakkene» var en type bygning som hadde stor utbredelse i alle tyske leire, og ble i stor grad brukt som innkvartering, nyttebygg for lager og verksteder. Disse enetasjes bygningene, gjerne med smårutete vinduer, er det folk oftest forbinder med begrepet «tyskerbrakke». I deler av leiren var russiske krigsfanger stuvet sammen i trange brakker, der de nærmest ble holdt som slaver for Organisation Todt.

Nærmeste øvelsesfelt strakte seg inntil Rektorhaugen over Rektorhaugen barnehage og ballfeltet mot Store Ringvei. Om sommeren var løvkrattet på Rektorhaugen et kjent tilholdssted for elskovssyke soldater og tyskerjentene. [2] [3]

I mai dagene 1945 flyttet det en vaktbataljon inn i leiren. HM Kongens Garde gjenoppstod som en slik vaktbataljon med navnet gardebataljonen. Gardebataljonen flyttet høsten 1945 til Huseby leirHovseter. Brakkene ble brukt til boliger etter krigen. Mange av de som bodde der var av engelsk/skotsk avstamning. Norske soldater som var stasjonert i Storbritannia under krigen, og som giftet seg der fikk leilighet i leiren via Nortraship.

Rester etter leiren kan fremdeles sees bla:
Kommandantboligen som i dag er Konvallveien 5.
En kjellerbunker som i dag ligger under Konvallveien 13.
Avlusningshuset som i dag er annekset til Konvallveien 21.


Kart over leiren fra 1954

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://arcticwar.pomorsu.ru/sea/arcticwar2000/soleim.html Arkivert 26. juli 2009 hos Wayback Machine. M. Solheim: Soviet Prisoners of War in Norway 1941-1945
  2. ^ Stang, Johan L. (1980). Sogn - en del av Oslo. Oslo: Bydelsutvalg 34 - Sogn/Tiden norsk forlag. s. 162. ISBN 82-10-02012-9. 
  3. ^ Hennum, Sigurd B. (2001). Hagebygutter. Oslo: Chr. Schibsteds Forlag. s. 110. ISBN 82-516-1858-4. 

Bilder[rediger | rediger kilde]