Ula naturminne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ula naturminne
Blåskimrende månestein.
LandNorge[1]
Ligger iLarvik
VerneformNaturminne
Areal1,2 daa
Opprettet16. november 1984
Kart
Ula naturminne
59°01′27″N 10°10′59″Ø

Ula naturminne ble opprettet i 1980 og utvidet i 1984. I Ula er det en spesiell mineralforekomst, som kalles «månestein». Navnet fikk den av professor og universitetsrektor W. C. Brøgger (1851-1940) på grunn av den blåhvite fargen. Månesteinen i Ula heter kryptoperthitt på fagspråket.

I Ula er larvikitt den vanlige bergarten. Larvikitt er en dypbergart sør i Oslofeltet, det geologiske området som strekker seg fra Mjøsa til Langesund. Larvikitten ble dannet da magma størknet i dypet, under høy temperatur og stort trykk. Avkjølingen skjedde langsomt over lang tid, og krystallene vokste seg store.

I naturminnet blir larvikitten gjennomskåret av en syenittpegmatittgang med blant annet månestein. Larvikitt er den viktigste natursteinen som utvinnes i stor skala Norge.[2]

Formålet med fredningen er å bevare syenitt-pegmatittganger med forekomster av det blåfargede feltspatmineralet kryptopertitt (månestein).[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Common Database on Designated Areas, besøkt 26. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Ula geologisk naturminne». Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Besøkt 9. mai 2018. 
  3. ^ (no) Ula naturminne i Miljødirektoratets nettsted Naturbase

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]