USS Indianapolis: Men of Courage

USS Indianapolis: Men of Courage
	Generell informasjon
Sjanger	Action - Krig
Utgivelsesår	2016
Prod.land	USA
Språk	Engelsk
	Bak kamera
Regi	Mario Van Peebles
Produsent	Michael Mendelsohn; Richard Rionda Del Castro
Manusforfatter	Richard Rionda Del Castro; Cam Cannon
Musikk	Laurent Eyquem
Sjeffotograf	Andrzej Sekula
Klipp	Robert A. Ferretti
	Foran kamera
Medvirkende	Nicolas Cage; Tom Sizemore; Thomas Jane; Matt Lanter; Brian Presley; Cody Walker; Emily Tennant
Prod.selskap	Saban Films
	Eksterne lenker
	IMDb

USS Indianapolis: Men of Courage er en amerikansk action/krigsfilm fra 2016. Filmen er regissert av Mario Van Peebles, skrevet av Richard Rionda Del Castro og Cam Cannon, og har Nicolas Cage, Tom Sizemore og Thomas Jane i hovedrollene.

Den sanne historien om mannskapet på USS Indianapolis, som ble strandet i de filippinske hav i fem dager etter å ha levert atomvåpnene som til slutt ville ende 2. verdenskrig. Mens de ventet på å bli reddet, måtte de utholde ekstrem tørst, sult og nådeløse hai-angrep.[1] Arkivert 9. september 2018 hos Wayback Machine.

Handling[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1945 leverer USS Indianapolis, kommandert av kaptein Charles McVay (spilt av Nicolas Cage), utstyr som skal brukes til å bygge en atombombe som senere skulle brukes til å bombe Hiroshima. Den 30. juli 1945 er USS Indianapolis alene på patrulje i Filippinerhavet. Skipet blir truffet av en torpedo fra en japansk ubåt. Flere amerikanere dør, men resten av mannskapet kommer seg ut av det synkende skipet. De blir liggende strandet til sjøs omringet av hai, i fem hele dager uten mat eller rent vann.

De fleste av de gjenværende besetningsmedlemmene blir drept av hai, eller omkommer av saltvannsforgiftning ved å drikke sjøvann. Enkelte velger å svømme fra stedet etter å ha hallusinert om en øy som ikke eksisterer, for aldri å bli sett igjen. Den femte dagen til sjøs blir det overlevende mannskapet reddet når en pilot oppdager dem fra ett fly ved en tilfeldighet.

Den amerikanske marinen er på jakt etter en syndebukk for denne katastrofen. De dømmer skipets kaptein Charles McVay for grov uaktsomhet i tjenesten. Det ender med at kaptein McVay begikk selvmord flere år etter tragedien, etter å ha blitt trakassert og plaget med telefon-samtaler fra sinte og frustrerte slektninger etter hans døde besetningsmedlemmer. I tillegg ble han offentlig dømt av flere aviser, som la skylden på kapteinen for at skipet hans sank. Daværende USAs president Bill Clinton frifinner kaptein McVay for alle anklager den 30. oktober 2000. [2] Arkivert 29. oktober 2007 hos Wayback Machine.