Tutekanne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tutekanne datert 1752 fra Tinn i Telemark. Kannen har konisk korpus og er dekorert med svidd dekor. H. 27 cm. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1912-0265.
Tutekanne med konisk korpus fra Numedal i Buskerud, skåret av Iver Gundersen Øvstrud omkring 1770. Høyde 32,5 cm. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1915-1102.
Tutekanne i tinn, antakelig fra 1700-årene. Kannen er dekorert med ringer, tydelig inspirert av ringene på de laggede trekarene. Kannen har kommet til Norsk Folkemuseum fra Nord-Aurdal i Oppland. Høyde 18,5 cm. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1897-0510.

Tutekanne, pipekanne eller tankar er et skjenkekar til øl. Ølet var oppbevart i tønner som gjerne sto i kjelleren. Fra tønnene kunne man så tappe ølet over i tutekanner for så å helle det over i ølboller eller andre kar som gjestene kunne drikke av. Ifølge tradisjonen skal det også ha forekommet at man kunne drikke direkte av tuten, men det har neppe vært særlig vanlig. Dette var en kannetype som har vært brukt både på land og i by.

Betegnelsen tutekanne brukes i hovedsak om kanner med lokk og tut, og de kan være laget av tre, metall, keramikk og glass. De fleste tutekanner i tre er lagget, og da er tuten laget av en uthulet gren som sitter på en av stavene. Men det har også vært brukt dreide kanner av tre med innsatt tut. Betegnelsene tutekanne og tankar brukes noe om hverandre når kannene er laget av tre, men i hovedsak brukes betegnelsen tutekanne om kanner med hengslet lokk og tankar om kanner med en innfelt plate i toppen. Laggete kanner er gjerne dekorert med maling eller svidd dekor, mens de dreide kannene kan være malt eller ha skåret dekor.

På 1660-tallet begynte gullsmeder og kannestøpere å kopiere laggete trekar i henholdsvis sølv og tinn[1], og kunne da markere trebåndene som dekorative ringer og ofte også markere de opprinnelige stavene med striper, og i Danmark-Norge ble tutekanner kopiert både i glass og keramikk på 1700-tallet.[2]

De fleste tutekanner av tre har en konisk form. Men inspirert av kanner i metall, glass og keramikk, får vi også laggete kanner med buket korpus og innsnevret rett hals. For lagging er dette en langt vanskeligere form enn den koniske.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sjøvold (1967) s. 120 f.
  2. ^ Sjøvold (1967) s. 121 f. og Stigum (1960).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se tutekanner i DigitaltMuseum