Turid Haaland (arkitekt)
| Turid Haaland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1941 Stavanger | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, byplanlegger | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Houens fonds diplom | ||
Turid Haaland (født 1941) er en norsk arkitekt. Hun er mest kjent for byggesystemet «Bete/Beitski», som hun vant en arkitektkonkurranse med i 1965.
Haaland har sin utdannelse fra Norges tekniske høgskole (NTH, siden 1996 del av NTNU). Hun var ferdig utdannet arkitekt i 1964. Senere har hun tatt videreutdannelse i Roma (1967), Kyoto (1975) og Stockholm.(1994–1995.[1][2]
Etter utdannelsen arbeidet hun en tid hos Oslo-arkitektene Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen.
Hun startet eget firma i 1967 og utarbeidet byggesystemet Bete/Beitski for Ål Hyttebygg AS.[2]
Hun arbeidet hos IS Skjettenprosjektering og var med på prosjekteringen av Skjettenbyen,[2] det mest kjente store, norske boligprosjektet rundt 1970 på grunn av sine fleksible rekkehus, industriell fremstilling og brukerinnflytelse.[3]
I perioden 1971–1978 var Haaland ansatt ved Arkitekthøgskolen i Oslo under professor Sverre Fehn, først som assistent, deretter førsteamanuensis. Hun var ansatt som sjefarkitekt og prosjektleder ved Kommunalavdeling Kultur og Byuvikling i Stavanger kommune i 33 år (1978–2010), og var sentral i arbeidet med å få lagt biltrafikken foran Stavanger domkirke over i tunnel.[1] Hun var også engasjert i planlegging og opparbeidelse av de sentrale uterommene i byen. Hun var prosjektleder for den første Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994–2005 med «Stedsanalyse Stavanger Sentrum». Planen ble vedtatt i 1996.[2]
Haaland har hatt mange faglige verv, blant annet har hun vært sensor ved NTH i perioden 1973–1979,[2] sittet i juryer for arkitektkonkurranser og vært leder av juryen for tildeling av Statens byggeskikkpris i perioden 2001–2004.[4][5][6]
Hun er mor til komponisten Kyrre Sassebo Haaland.
Bete/Beitski[rediger | rediger kilde]
I 1966 utlyste Ål kommune en arkitektkonkurranse om «Bedre hyttetyper for fjellområder». Det kom inn 164 utkast til konkurransen.[7] Turid Haaland seiret med sitt forslag med mottoet «Bete/Beitski». Dette ble senere navnet på byggesystemet da det kom i produksjon. Hytta er en modulisert stolpekonstruksjon med utfyllende veggfelter og tverrgående rammer.[8]
Heder[rediger | rediger kilde]
I 1969 ble Bete/Beitski kåret til «Årets hytte» av tidsskriftet Nye Bonytt.
I 1972 mottok Haaland og produsenten Ål hyttebygg AS Den norske Designpris for Bete/Beitski.[9]
I 1974 kåret det danske månedsmagasinet Bo Bedre Bete/Beitski til «Årets fritidshus».
I 1975 ble Haaland tildelt Houens fonds diplom for byggesystemet.[10] Houens fonds diplom er en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk.[11]
I 1990, mens Haaland var sjefarkitekt i Stavanger kommune, ble to anlegg hun var prosjektleder for, tildelt Vakre vegers pris. Det gjaldt to store fotgjengerunderganger under E18 i Stavanger sentrum.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Ramm, Benedicte (9. februar 2024). «Urmoderne». Dagens Næringsliv, D2: 09–23.
- ^ a b c d e «ARKITEKTEN». BETE/BEITSKI (engelsk). Besøkt 15. februar 2024.
- ^ Guttu, Jon (2011). Boligvisjoner. Press. s. 138. ISBN 9788275474566.
- ^ «Sametingsbygningen (2001)». Direktoratet for byggkvalitet (norsk). Besøkt 14. februar 2024.
- ^ «Møllebyen i Moss (2003)». Direktoratet for byggkvalitet (norsk). Besøkt 14. februar 2024.
- ^ «To byggeskikkpriser». Tu.no. 16. juni 2004. Besøkt 14. februar 2024.
- ^ «HISTORIEN». BETE/BEITSKI (engelsk). Besøkt 16. februar 2024.
- ^ Grønvold (2000), s. s115
- ^ «Design-pris utdelt». Sarpen. Sarpsborg. 1. juni 1973. s. 15.
- ^ Grønvold, Ulf (2000). Priset arkitektur 1904-2000. Arkitekturforlaget. s. 193. ISBN 8275320143.
- ^ Redaksjonen (20. september 2023). «Disse tre byggene mottar Houens fonds diplom». Arkitektur (norsk). Besøkt 14. februar 2024.
- ^ «Vakre vegers pris». Statens vegvesen. Besøkt 16. februar 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Bete/Beitski | building system». BETE/BEITSKI (engelsk). Besøkt 14. februar 2024.