Turid Haaland (arkitekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Turid Haaland
Født1941Rediger på Wikidata
Stavanger
BeskjeftigelseArkitekt, byplanlegger Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
NasjonalitetNorge
UtmerkelserHouens fonds diplom

Turid Haaland (født 1941) er en norsk arkitekt. Hun er mest kjent for byggesystemet «Bete/Beitski», som hun vant en arkitektkonkurranse med i 1965.

Haaland har sin utdannelse fra Norges tekniske høgskole (NTH, siden 1996 del av NTNU). Hun var ferdig utdannet arkitekt i 1964. Senere har hun tatt videreutdannelse i Roma (1967), Kyoto (1975) og Stockholm.(1994–1995.[1][2]

Etter utdannelsen arbeidet hun en tid hos Oslo-arkitektene Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen.

Hun startet eget firma i 1967 og utarbeidet byggesystemet Bete/Beitski for Ål Hyttebygg AS.[2]

Hun arbeidet hos IS Skjettenprosjektering og var med på prosjekteringen av Skjettenbyen,[2] det mest kjente store, norske boligprosjektet rundt 1970 på grunn av sine fleksible rekkehus, industriell fremstilling og brukerinnflytelse.[3]

I perioden 1971–1978 var Haaland ansatt ved Arkitekthøgskolen i Oslo under professor Sverre Fehn, først som assistent, deretter førsteamanuensis. Hun var ansatt som sjefarkitekt og prosjektleder ved Kommunalavdeling Kultur og Byuvikling i Stavanger kommune i 33 år (1978–2010), og var sentral i arbeidet med å få lagt biltrafikken foran Stavanger domkirke over i tunnel.[1] Hun var også engasjert i planlegging og opparbeidelse av de sentrale uterommene i byen. Hun var prosjektleder for den første Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994–2005 med «Stedsanalyse Stavanger Sentrum». Planen ble vedtatt i 1996.[2]

Haaland har hatt mange faglige verv, blant annet har hun vært sensor ved NTH i perioden 1973–1979,[2] sittet i juryer for arkitektkonkurranser og vært leder av juryen for tildeling av Statens byggeskikkpris i perioden 2001–2004.[4][5][6]

Hun er mor til komponisten Kyrre Sassebo Haaland.

Bete/Beitski[rediger | rediger kilde]

Bete/Beitski-hytte

I 1966 utlyste Ål kommune en arkitektkonkurranse om «Bedre hyttetyper for fjellområder». Det kom inn 164 utkast til konkurransen.[7] Turid Haaland seiret med sitt forslag med mottoet «Bete/Beitski». Dette ble senere navnet på byggesystemet da det kom i produksjon. Hytta er en modulisert stolpekonstruksjon med utfyllende veggfelter og tverrgående rammer.[8]

Heder[rediger | rediger kilde]

I 1969 ble Bete/Beitski kåret til «Årets hytte» av tidsskriftet Nye Bonytt.

I 1972 mottok Haaland og produsenten Ål hyttebygg AS Den norske Designpris for Bete/Beitski.[9]

I 1974 kåret det danske månedsmagasinet Bo Bedre Bete/Beitski til «Årets fritidshus».

I 1975 ble Haaland tildelt Houens fonds diplom for byggesystemet.[10] Houens fonds diplom er en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk.[11]

I 1990, mens Haaland var sjefarkitekt i Stavanger kommune, ble to anlegg hun var prosjektleder for, tildelt Vakre vegers pris. Det gjaldt to store fotgjengerunderganger under E18 i Stavanger sentrum.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ramm, Benedicte (9. februar 2024). «Urmoderne». Dagens Næringsliv, D2: 09–23. 
  2. ^ a b c d e «ARKITEKTEN». BETE/BEITSKI (engelsk). Besøkt 15. februar 2024. 
  3. ^ Guttu, Jon (2011). Boligvisjoner. Press. s. 138. ISBN 9788275474566. 
  4. ^ «Sametingsbygningen (2001)». Direktoratet for byggkvalitet (norsk). Besøkt 14. februar 2024. 
  5. ^ «Møllebyen i Moss (2003)». Direktoratet for byggkvalitet (norsk). Besøkt 14. februar 2024. 
  6. ^ «To byggeskikkpriser». Tu.no. 16. juni 2004. Besøkt 14. februar 2024. 
  7. ^ «HISTORIEN». BETE/BEITSKI (engelsk). Besøkt 16. februar 2024. 
  8. ^ Grønvold (2000), s. s115
  9. ^ «Design-pris utdelt». Sarpen. Sarpsborg. 1. juni 1973. s. 15. 
  10. ^ Grønvold, Ulf (2000). Priset arkitektur 1904-2000. Arkitekturforlaget. s. 193. ISBN 8275320143. 
  11. ^ Redaksjonen (20. september 2023). «Disse tre byggene mottar Houens fonds diplom». Arkitektur (norsk). Besøkt 14. februar 2024. 
  12. ^ «Vakre vegers pris». Statens vegvesen. Besøkt 16. februar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]