Tur Abdin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Tur-Abdin-fjellene)
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Tur Abdin med viktigere landsbyer og klostre.
En gammel kirke i Midyat, et distrikt i Tur Abdin

Tur Abdin (syrisk: ܛܘܪ ܥܒܕܝܢ «Guds knekters fjell») er et område i det sørøstre Tyrkia. Det er et sammenhengende høyt fjellplatå, med Midyat som sentral by. Det har hisdtorisk vært et kristent område fra kristendommens tidligste tider og frem til ca 1815.

Navn, myter[rediger | rediger kilde]

Det akkadiske navnet for Tur Abdin var formodentlig Nawar. I assyrisk tid het det Ka(š)šiari (KURka-ši-a-ri, ḪUR.SAG ka-ši-ya-ra, ḪUR.SAG ga-ši-ya-ar-ri) og utgjorde en egen provins. Forsøk er blitt gjort på å tilbakeføre navnet til kaškastammen,[1] men er blitt avvist av andre.[2] Navnet Kashiari synes også å ha omfattet området vest for det egentlige fjellandskapet, det vil si området rundt Harran, i alle fall på Adad-nirari IIs tid. Området rundt Mardin ble også kalt Izalla; begrepet omfattet imisdlertid først og fremst fjellet Karaça Dağ. Under Assurnasirpal II var en del av fjellpartiet kalt KURNerebu, dets beliggenhet er imidlertid uavklart og omstridt.

Utsyn fra Tur Abdin mot sørvest over den mesopotamiske slette

Det greske navn lød Masios oros (Strabo, Geographika 16,1,23); noen hører i dette en avledning fra det arameiske Masj. Mer sannsynlig er det imidlertid utviklet fra akkadisk/sumerisk Mush/Mash («slange»).

I skapelsesmyten Enūma eliš betraktet assyrere og babylonere djellene mellom Zagros og Taurus som manifestasjon av Tiamat, som under opprøret blant gudene ble beseiret av Marduk og splittet opp; deretter ble dens oppstykkede legeme slynget ned på jorden. Slik oppstod disse fjellene.

Antagelig ble nok alle fjell slik betegnet, før de det ene etter det andre fikk nye egne navn.

Området tilhørte Mygdonia.

Strabo regner opp de følgende byer ved Masios' fot: Tigranocerta, Carrhae, Nikephorum, Chordiraza og Sinnaka.

Området rundt Mardin hadde i romersk og bysantinsk tid også navnet Izalla, formodentlig avledet fra det assyriske landskap Iṣalla, hvis sentrum lå lenger mot vest.

Kristne[rediger | rediger kilde]

Områdene for folkemordene på arameere og assyrere/syrianere; Tur Abdin det vestligste av de markerte områder

Området ble dominert av en kristen syrisk-ortodoks assyrisk/syriansk befolkning frem til 1915 (i blant lokalt kalt «sverdets år») da tyrkere og kurdere utførte et folkemord på den kristne befolkningen i den hensikt å homogenisere Tyrkias befolkning. Hendelsen var en del av folkemordetarmenere og assyrere/syrianere. I dag bor det cirka 3800 assyriere/syrianere i området, og tusentalls kurder og mhallemitter.[3] Mot slutten av 1960-tallet var antallet assyrier/syrianer i Tur Abdin cirka 40.000.

Det har pågått en viss langsom tilbakevandring av assyriere/syrianere til Tur Abdin, et område som de hadde bebodd i mer enn 2000 år.

Tyrkiske nasjonalister har blant annet bannlyst munkene i klostret Mor Gabriel fra å undervise sine studenter i nyarameisk.[4] Storparten av alle kristne fra Tyrkia har emigrert til Europa, mye på grunn av krig og diskriminering - tildels undertrykkelse - i området.

Mange kirkefedre som for eksempel Efraim syreren har levd i dette område. [5]

Landsbyer og byer i Turabdin[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helga Anschütz: Die syrischen Christen vom TurʿAbdin. Eine altchristliche Bevölkerungsgruppe zwischen Beharrung, Stagnation und Auflösung (= Das östliche Christentum. NF. Band 34). Augustinus-Verlag, Würzburg 1984, ISBN 3-7613-0128-6.
  • Sébastien de Courtois: The forgotten Genocide. Eastern Christians. Gorgias Press, Piscataway NJ 2004, ISBN 1-593-33077-4.
  • Sébastien de Courtois: Les derniers Araméens. Le peuple oublié de Jésus. Photographies de Douchan Novakovic. La Table ronde, Paris 2004, ISBN 2-7103-2717-1.
  • Louis Dillemann: Haute Mésopotamie orientale et pays adjacents. Contribution a la géographie historique de la région, du Ve s. avant l'ére chrétienneau VIe s. de cette ére (Bibliothéque Archéologique et Historique. Band 72). Geuthner, Paris 1962, ISSN 0768-2506.
  • Hans Hollerweger: Lebendiges Kulturerbe, living cultural heritage, canlı kültür mirası – Turabdin. Wo die Sprache Jesu gesprochen wird. Freunde des Tur Abdin, Linz 1999, ISBN 3-9501039-0-2.
  • Karlheinz Kessler: Untersuchungen zur historischen Topographie Nordmesopotamiens nach keilschriftlichen Quellen des 1. Jahrtausends v. Chr. (= Beihefte zum Tübinger Atlas des Vorderen Orients. Reihe B Geisteswissenschaften. Band 26). Reichert in Komm., Wiesbaden 1980, ISBN 3-88226-023-8 (Zugleich Dissertation, Universität Tübingen, Tübingen 1978).
  • Andrew Palmer: Monk and Mason on the Tigris Frontier. The Early History of Ṭur ʿAbdin (= University of Cambridge Oriental Publications. Band 39). Cambridge University Press, Cambridge u. a. 1990, ISBN 0-521-36026-9.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Einar von Schuler: Die Kaškäer. de Gruyter, Berlin 1965.
  2. ^ Karlheinz Kessler: Untersuchungen zur historischen Topographie Nordmesopotamiens. s. 23.
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2012-05-25. Besøkt 22. august 2009. 
  4. ^ WHEN LANGUAGES COLLIDE: Perspectives on Language Conflict, Language Competition, and Language Coexistence. Ohio State University Press. s. pp. 224. ISBN 0814209130. 
  5. ^ I boken: Turabdin - Living Cultural Heritage av Hans Hollerweger. sid 22 (av PhD Sebastian Brock Avsnitt; Turabdin - A homeland of ancient Syro-Aramaean Culture)

Koordinater: 37°24′N 41°29′Ø