Studentsamfunnet i Ås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tuntreet»)
Studentsamfunnet i Ås
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer983787320
Stiftet6. september 1864[1]
LandNorge
HovedkontorÅs kommune
AdresseOlav L. Moens plass 1
Nettstedsamfunnetiaas.no
Kart
Studentsamfunnet i Ås
59°39′50″N 10°46′39″Ø

Studentsamfunnet i Ås er en studentorganisasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Studentsamfunnet ble stiftet i 1864 som «Elevforeningen», og drives på dugnad av frivillige studenter ved NMBU. Den består i dag av fire uavhengige organer: Samfunnet i Ås, UKA i Ås, Tuntreet og Næringslivsutvalget ved NMBU. Studentsamfunnet hadde ca. 2 300 medlemmer i 2019.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Elevforeningen, nå Studentsamfunnet, skriver sin historie tilbake til 1864. Dette har siden vært studentenes eget forum for sosial og faglig omgang utenfor Høgskolens regi.

I 1917 ble det nedsatt et utvalg som skulle arbeide for et hus til Studentsamfunnet som skulle erstatte det tidligere «Circus». I Elevforeningens opprop til næringslivet i 1919 het det blant annet:

«Landbrukshøiskolens faglige utdannelse er ikke i og for seg nok til at skape dyktige ledere. Det paahviler de studenternes egen institution at ta sig av alle de sider ved studenternes utvikling som ikke kan behandles fra lærebok og karakter. (...) Skal foreningen kunne fylle denne oppgave tilfredsstillende, maa den by de studerende tidsmæssige og vakre lokaler, hvor alle kan føle sig hjemme, og hvor tidligere medlemmer kan møte frem som gjester og følge foreningen i dens utvikling frem mot lysere arbeidsvilkaar.»

Innsamlingsaksjoner og bevilgninger fra blant andre Landbruksdepartementet og Pengelotteriet resulterte i arkitektkonkurranse i 1930. 27 år gamle Thorleif Jensen seiret med et prosjekt i funksjonalistisk stil under mottoet «XYZ».

29. september 1934 sto Samfunnsbygningen klart til innflytting.

Studentsamfunnet i Ås' orden heter Hans Hovenhet Hestehoven og ble etablert i 1924.

Samfunnsbygningen[rediger | rediger kilde]

Aud.Max. (Auditorium Maximum)[rediger | rediger kilde]

Det første initiativet til påbygging av Samfunnsbygningen ble tatt av NLH-studenter i 1958. Høgskolen ønsket å bygge en ny aula, og på NLHs 100-årsjubileum ble det samlet inn penger til dette formålet, som var planlagt oppført mellom Økonomibygningen og Parkgården. Slik ble Aud.Max. et kompromiss og et samarbeidsprosjekt mellom NLH og Studentsamfunnet.

I 1966 ble nok en arkitektkonkurranse utlyst, som omfattet Aud Max, om- og påbygging av Samfunnsbygningen og nytt idrettbygg ved Lillebrand. Vinneren av konkurransen var Leif Olav Moen, sønn av hagekunstprofessoren Olav Moen, som var mannen bak selve Samfunnsbygningen. Byggingen av Aud.Max. startet 8. april 1969, og bygget ble åpnet 19. august 1970.

Juryens bedømmelser var blant annet god terrengtilpasning og at prosjektet tok hensyn til det gamle Samfunnsbygget. Dette er kvaliteter som faller i god jord hos naturelskende NLH-folk. En av kommentarene lød som følger: «Det er vist stor pietet for de verdier som eksisterer i terrengets og bygningens karakter. Aulaen orienterer seg mot Høgskolen og har fått sin hovedinngang fra en festplass som ligger vakkert til ved Skogsdammen.» Arkitekten selv uttalte at fleksibilitet var viktig, løsningen tok sikte på å begrense bærende veggkonstruksjoner til et minimum for å imøtekomme behovet for senere ombygging.

Klubben[rediger | rediger kilde]

Samfunnsbygningen hadde en egen klubbhall som studentene kunne benytte til ulike sosiale formål.

Våren 1998 vedtok Studentsamfunnets Generalforsamling at Café Klubben skulle bli en realitet. Etter å ha blitt driftet av Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) tok Samfunnet over driften i 2020. I 2021 ble navnet endret til Klubben.

Funkis-stilen i resten av bygningen er videreført i de nye café-lokalene. En tidsriktig arktiekttegnet café med høye bord og barstoler i behagelige farger har på ny gitt liv til rommet. I dag er Klubben fylt med studenter og en deilig fersk kaffeduft. Man kan nyte både kaffe og kaker, vin og øl, lese aviser, spille spill eller rett og slett bare slappe av i hyggelige omgivelser.

Halvors Hybel[rediger | rediger kilde]

Studentmassen på NLH økte stadig, og Samfunnsbygningen ble igjen for liten. Bodegaen er et flerbruksrom med konsertmuligheter og god akustikk. Prosjektet ble vedtatt på Samfunnets Generalforsamling våren 1994. Åpningen fant sted 10. september 1994. Halvors Hybel er oppkalt etter tidligere Administrerende direktør i SiÅs Halvor Holtestaul.

UKA i Ås[rediger | rediger kilde]

Se også: UKA i Ås

Hvert andre år arrangeres også UKA i Ås med over 25 000 besøkende i løpet av oktober måned. UKA skal være med på å drifte Studentsamfunnet, og plikter å levere et visst overskudd til driften.

UKA i Ås sin opprinnelse kan føres tilbake til 1890-tallet, da Elevforeningen ved Den Høiere Landbrugsskole i Aas begynte med årlige revy- og teateroppsetninger. Den første forestillingen man har sikre opplysninger om, ble holdt i februar 1894. Revyen ble vist tre ganger og inntektene gikk til drift av Elevforeningen. Fra da av ble det arrangert revyer og teaterforestillinger hvert år, og disse revyene var forløperen til våre dagers UKErevy. Den gangen var alle stykkene enkle teaterstykker skrevet av norske og danske forfattere.

I 1897 skiftet Den Høiere Landbrugsskole i Aas navn til Norges Landbrugshøiskole. Studenttallet økte, og revyen vokste til et større arrangement. I 1915 begynte studentene selv å bidra med tekster, og handlingen i stykkene flyttet seg til NLH og Ås-miljøet. Dette året ble det også opprettet en restaurant ved siden av revyen.

Året etter, i 1916, ble det uavhengig av revyen også arrangert et marked, der det ble loddet ut gevinster gitt av lokale forretninger og privatpersoner. Dette ble en stor suksess, og overskuddet ble langt høyere enn det revyen klarte å spille inn.

I 1920 skiftet Elevforeningen navn til Studentsamfunnet i Ås, og i 1924 ble revyen og markedet slått sammen. Revyen ble framført i Festsalen i Urbygningen, mens det i den gamle undervisningsbygningen ble holdt dans og marked. Dette arrangementet regnes som den første UKA i Ås, selv om navnet UKA i Ås først ble brukt i 1934.

I dag er UKA i Ås et stort arrangement som pågår i omtrent fire uker på høsten hvert partallsår. UKA i Ås er et godt synlig arrangementet, og blir organisert av 1 200 frivillige studenter. Programmet er fylt med konserter, foredrag og UKErevyen.

Tuntreet[rediger | rediger kilde]

Tuntreet er en studentavis og papirmagasin som utkommer med ti utgaver i året. Tuntreet er og et organ ved Studentsamfunnet i Ås. I tillegg til papirutgave utgir også Tuntreet nettutgave. Første utgave ble utgitt 9. februar 1946. Det drives på frivillig basis av studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitetÅs. Tuntreet hadde per 2022 i alt rundt 40 medarbeidere. Avisen har et opplag på rundt 1 000 per utgave. Opprinnelig var avisen kun for Studentsamfunnet i Ås sine medlemmer, men siden 2003 har det blitt distribuert gratis på Campus Ås.

Redaktører[rediger | rediger kilde]

Redaktørene velges hvert halvår på generalforsamlingen til Studentsamfunnet i Ås, og redaktøren sitter deretter ½ år som journalistredaktør og ½ år som ansvarlig redaktør.

Tidligere redaktører[rediger | rediger kilde]

Sammensetningen av redaktørvervet har variert siden oppstarten. De første tiårene var ansvaret mer flytende, før det gikk over til en innvalgt redaktør for et semester. I perioder ble 2 redaktører valgt sammen for et semester, med løsninger som at ansvarsområde ble byttet annenhver utgave. I 2001 gikk man over til dagens ordning med 2 semester som redaktør: Først journalistredaktør, så ansvarlig redaktør. Journalistredaktør har ansvar tilsvarende en redaksjonssjef, og ansvarlig redaktør har overordnet ansvar.

Navn Periode, inkl.

vårsemester (V) høstsemester (H)

Jakob Kringlebotten 1946
Erik Løkkevik 1946
Paul M. Dalberg 1946
Gunnar Olafson 1947
A R Persson (Arnulf) 1948
Olav Rønning 1948
Helge Solli 1949
Birger Mølnå 1949
Casper Sundby 1950
Kristofer Almås 1951
Gudmund Syrrist 1951
Rudolf Haukali 1951
Nils Olav Kaasen 1951
Tore Fossum 1952
Albrigt Myrstad 1952
Knut Nedkvitne 1953
Ole Bernt Olsen 1953
Gudmund Taksdal 1953
Bernt P. Kvello Våren 1954
Bjørn Lund Høsten 1954
Jostein Beinnes Våren 1955
Ø. Berge Høsten 1955
N. Nordvik Høsten 1955
Ottar Brox Våren 1956
Reidar Berge Høsten 1956
Ralph Johannessen Våren 1957
Per Surnevik Høsten 1957
Magne Heggdal Våren 1958
Johannes Opstvedt Høsten 1958
Ole Bjerke Våren 1959
Oluf Berentsen Høsten 1959
Trond Årstad Våren 1960
Einar Haugum Høsten 1960
Syver Aalstad Våren 1961
Olav Engen Høsten 1961
Trygve Refsdal Våren 1962
Jon B. Godal Høsten 1962
Morten Furunes Våren 1963
Per Ove Røkholt Høsten 1963
Kleng Våga Våren 1964
Bjørn Sæbø Høsten 1964
Helge Haugen Våren 1965
Terje Alfnes 65-H
Ragnar T. Samuelsen 66-V
Per Harald Grue 66-H
Jan Edvardsen 67-V
Svein Sundsbø 67-H
Mette Eggen 68-V
Ole Rad 68-H
Jørgen Hoffman 69-V
Gudmar Lager 69-H
Arne Dahlen 70-V
Lars Helge Frivold 70-H
Arne Aksnes 71-V
Per Liahagen 71-H
Per Odd Volden 72-V
Arild Ramstad 72-H
Ola Helge Fløene 73-V
Erik Solheim 73-H
Arne Sælen 74-V
Jozef Povazsky 74-H
Egil Johansson 75-V-H
Ole Osvald Moss 76-V
Geir Isaksen 76-H
Åsmund Kalstveit 77-V
Vigdis Olafsen 77-H
Jon Olav Forbord 78-V
Kåre Belsheim 78-H
Kari Balke Øiseth 79-V
Håkon Renolen 79-H
Ragnhild Sandøy 80-V
Kirsten Flagstad 80-H
Astrid Fortun Slettemoen 81-V
Helge Stikbakke 81-V
Tor-Magnus Hansen 81-H
Jostein Leiro 81-H
Sivert Moen jr 82-V
Harald Rishovd 82-V
Gaute Njå 83-V
Åsmund Asdal 83-H
Thor Audun Guldbrandsen 84-V
Kristin Bodsberg 84-V
Knut Gustav Vasdal 84-H
Gunnar Syverud 85-V
Christian Tharaldsen 85-H
Steinar Thoresen 86-V
Per Arne Kyrkjeeide 86-H
Inger Svensgaard Moe 87-V
Kari Mostad 87-H
Magne Åsmund Kjelstad 88-V
Sigmund Bråtveit 88-H
Thor Skjevrak 89-V
Rita B. Natvig
Gunnar Winther 90-V
Hege Gultvedt 90-H
Heidi Jannicke Andersen
Ingeborg Klingen 91-V
Karin Vogsted
Kjersti Holt Hanssen 91-H
Solve Sondbø
Asbjørn Toft 92-V
Ole Gunnar Støen
Trond-Magne Ek Rokvam 92-H
Gro Herheim
Turid Stubø Johnsen 93-V
Bjørn Aasestad 93-H
Hanne Løvbrøtte 94-H
Ole André Sætre
Kari Frøyland 95-V
Frode Emil Fagerjord
Erling Søyland 95-H
Frode Emil Fagerjord
Grete Waaseth 96-V
Jón Gudmundsson
Bjørn Ruberg 96-H
Siv Karen Sundgot
Trude Larsen 97-H
Lars Nordbye Jørstad
Marius Holm 98-V
Tove Vaaje-Kolstad 98-H
Anne Kjersti Narmo
Jostein Berger Meisdalen 99-V
Ragnhild Mobæk
Anne Kjersti Narmo 99-H
Silje Kristin Ruud-Hansen Våren 2000
Espen Oldeman Lund (Isaksen)
Gro Torill Steinsnes Nypan Høsten 2000
Espen Oldeman Lund
Daniel Storli Resen-Fellie Våren 2001
Tore Andre Sines Høsten 2001
Ásta Camilla Gylfadóttir Våren 2002
Ragnhild Sjurgård Høsten 2002
Jan-Olav Øderud Våren 2003
Anders Pagander Høsten 2003
Marius Hauglin Våren 2004
Gustav Gjestvang Høsten 2004
Ylva Ødegaard Lindahl Våren 2005
Øyvind Ugstad Mikaelsen Høsten 2005
Øystein Heggdal Våren 2006
Pål Preede Revheim Høsten 2006
Erlend Gulbrandsen 07-V
Cathrine Mørch 07-H
Hedda Ivarrud Brisendal 08-V
Siri Øyan Lundsett 08-H
Joakim Larsen 09-V
Mari Eskerud (Mari Borge Eskerud) 09-H
Marthe Laureen Helland (Marthe Laureen Dahl Zimmer) 10-V
Stian Slaatten Skistad 10-H
Eline Nordseth Berg 11-V
Fredrik Fløgstad 11-H
Maren Tangstad 12-V
Åse Lund Bøe 12-H
Andreas Fredrik Thoresen 13-V
Magnhild Skattebu 13-H
Tord Eirik Feldt Enger 14-V
Alexander Egge (Alexander Woldbrand Guldstad) 14-H
Kristian Haraldsen 15-V
Lars Raaen 15-H
Emilie Sandell 16-V
Hauk Liebe 16-H
Even Skramstad Arntsen 17-V
Margit Fausko 17-H
Gunnar Haarr Våren 2018
Jardar Lindaas Bringedal Høsten 2018
Julie Westergaard Karlsen Våren 2019
Anne Tove Græsdal Tornes Våge Høsten 2019
Herman Bjørnson Hagen Våren 2020
Guro Størdal Høsten 2020
Tord Kristian Fjellheim Andersen Våren 2021
Simen Walbækken Tangen Høsten 2021
Sofie Bergset Janols Våren 2022
Synne Lousie Stromme Høsten 2022
Celine Våga Våren 2023
Martin Hansebråten Høsten 2023
Tuva Hebnes Våren 2024

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ data.brreg.no[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]