Studentsamfunnet i Ås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Studentsamfunnet i Ås, stiftet i 1864, drives på dugnad av frivillige studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, og har ca. 1 300 medlemmer (2010).

Historie[rediger | rediger kilde]

Elevforeningen, eller Studentsamfunnet som det nå heter, skriver sin historie tilbake til 1864. Dette har siden vært studentenes eget forum for sosial og faglig omgang utenfor Høgskolens regi.

Helt siden 1917 har det vært planer om å bygge et eget hus til Studentsamfunnet. Samfunnssalen på Cirkus ble for trang. Det ble satt ned et utvalg som skulle arbeide for et nytt hus. I Elevforeningens opprop til næringslivet i 1919 heter det bl.a.:

"Landbrukshøiskolens faglige utdannelse er ikke i og for seg nok til at skape dyktige ledere. Det paahviler de studenternes egen institution at ta sig av alle de sider ved studenternes utvikling som ikke kan behandles fra lærebok og karakter. (...) Skal foreningen kunne fylle denne oppgave tilfredsstillende, maa den by de studerende tidsmæssige og vakre lokaler, hvor alle kan føle sig hjemme, og hvor tidligere medlemmer kan møte frem som gjester og følge foreningen i dens utvikling frem mot lysere arbeidsvilkaar."

Store innsamlingsaksjoner og bevilgninger fra blant andre Landbruksdepartementet og Pengelotteriet resulterte i arkitektkonkurranse i 1930. 27 år gamle, nyutdanna Thorleif Jensen stakk av med seieren med et prosjekt i funksjonalistisk stil under mottoet 'XYZ'.

29. september 1934 sto Studentsamfunnet i Ås klart til innflytting. Studentene hadde da lagt ned utallige dugnadstimer til utgraving av tomta. Åsstudenten sto dermed frem som stolt representant for fremtiden gjennom det moderne preget bygget utstrålte. Å kalle det kultursnobberi er ikke rett, men et klart signal til omverdenen om at Studentsamfunnet i Ås er en kulturbastion – moderne og opplyst.

Samfunnsbygningen[rediger | rediger kilde]

Aud. Max. (Auditorium Maximum)[rediger | rediger kilde]

Det første initiativ til påbygging av Studentsamfunnet ble tatt av NLH-studenter i 1958. Høgskolen ønsket å bygge en ny aula, og på NLHs 100-årsjubileum ble det samlet inn penger til dette formålet, som var planlagt oppført mellom Økonomibygningen og Parkgården. Slik ble Aud. Max. et kompromiss og et samarbeidsprosjekt mellom NLH og Studentsamfunnet.

I 1966 ble nok en arkitektkonkurranse utlyst, som omfattet Aud Max, om- og påbygging av Samfunnsbygningen og nytt idrettbygg ved Lillebrand. Vinneren av konkurransen var Leif Olav Moen, sønn av hagekunstprofessoren Olav Moen, som var mannen bak selve Samfunnsbygningen. Byggingen av Aud. Max. startet 8. april 1969, og bygget ble høytidelig åpnet 19. august 1970.

Juryens bedømmelser var blant annet god terrengtilpasning og at prosjektet tok hensyn til det gamle Samfunnsbygget. Dette er kvaliteter som faller i god jord hos naturelskende NLH-folk. En av kommentarene lød som følger: "Det er vist stor pietet for de verdier som eksisterer i terrengets og bygningens karakter. Aulaen orienterer seg mot Høgskolen og har fått sin hovedinngang fra en festplass som ligger vakkert til ved Skogsdammen. Arkitekten selv uttalte at fleksibilitet var viktig, løsningen tok sikte på å begrense bærende veggkonstruksjoner til et minimum for å imøtekomme behovet for senere ombygging.

Cafe Klubben[rediger | rediger kilde]

Samfunnsbygningen hadde en egen klubbhall som studentene kunne benytte til ulike sosiale formål. Det het at dette var et 'rom til spill (sjakk og kortspill) hvor man kan spille uten å forstyrre eller bli forstyrret av andre, og nok rom til avislesing, prat og kaffedrikking. Det bør i denne avdeling være en varmedisk med salg av kaffe, smørbrød etc.'

Våren 1998 vedtok Studentsamfunnets Generalforsamling at Café Klubben skulle bli en realitet. Målet var å bli ferdig til UKA98. Caféen skulle være i den gamle klubbhallen, en lang tarm som i de seneste årene hadde ligget i dvale. Den nye caféen skulle få de samme funskjonene som den gamle klubbhallen, med kaffedrikking, avislesing og sosialt samvær. Det skulle være et sted for uformelle møter til enhver tid, og med en hyggelig atmosfære.

Funkis-stilen i resten av bygningen er videreført i de nye café-lokalene. En tidsriktig arktiekttegnet café med høye bord og barstoler i behagelige farger har på ny gitt liv til rommet. I dag er Klubben fylt med studenter og en deilig fersk kaffeduft. Man kan nyte både kaffe og kaker, vin og øl, lese aviser, spille spill eller rett og slett bare slappe av i hyggelige omgivelser.

Halvors Hybel[rediger | rediger kilde]

Studentmassen på NLH økte stadig, og Samfunnsbygningen ble igjen for liten. Bodegaen trengte utvidelse, og det var naturlig å legge et nytt rom inntil eksisterende bygg. Det ble vektlagt at tilbygget skulle være et flerbruksrom med gode konsertmuligheter og akustikk. Prosjektet ble vedtatt på Samfunnets Generalforsamling våren 1994, og de økonomiske betingelsene var ikke avskrekkende. Det var vanskelig å få sponsormidler til utbyggingen, men SiÅs ga et rentefritt lån over en femårs-periode.

Det var ikke lett å finne et navn til det nye tilbygget. Den ivrige samfunnsmannen Halvor Holtestaul var byggekomiteens leder, og navnet Halvors Hybel ble enstemmig vedtatt. Det var derfor han som lørdag 10. september 1994 kunne åpne det nye tilskuddet til Studentsamfunnet. Rommet er idag flittig brukt, både til konserter, foredrag, discotek m.m., og er åpent hver onsdag og fredag kveld.

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

Studentsamfunnet i Ås' orden heter Hans Hovenhet Hestehoven og ble etablert i 1924.

UKA i Ås[rediger | rediger kilde]

Se også: Uka i Ås

Hvert andre år arrangeres også UKA i Ås med over 25 000 besøkende i løpet av oktober måned. UKA skal være med på å drifte Studentsamfunnet, og plikter å levere et visst overskudd til driften. UKA fungerer på samme måte som Samfunnet, både med et frivillig styre, og at det å bli kjent og sosialisere seg er i fokus.

UKA i Ås sin opprinnelse kan føres helt tilbake til 1890-tallet, da Elevforeningen ved Den Høiere Landbrugsskole i Aas begynte med årlige revy- og teateroppsetninger. Den første forestillingen man har sikre opplysninger om, ble holdt i februar 1894. Revyen ble vist tre ganger og inntektene gikk til drift av Elevforeningen. Fra da av ble det arrangert revyer og teaterforestillinger hvert år, og disse revyene var forløperen til våre dagers UKErevy. Den gangen var alle stykkene enkle teaterstykker skrevet av norske og danske forfattere.

I 1897 skiftet Den Høiere Landbrugsskole i Aas navn til Norges Landbrugshøiskole. Studenttallet økte, og revyen vokste til et større arrangement. I 1915 begynte studentene selv å bidra med tekster, og handlingen i stykkene flyttet seg til NLH og Ås-miljøet. Dette året ble det også opprettet en restaurant ved siden av revyen.

Året etter, i 1916, ble det uavhengig av revyen også arrangert et marked, der det ble loddet ut gevinster gitt av lokale forretninger og privatpersoner. Dette ble en stor suksess, og overskuddet ble langt høyere enn det revyen klarte å spille inn.

I 1920 skiftet Elevforeningen navn til Studentsamfunnet i Ås, og i 1924 ble revyen og markedet slått sammen. Revyen ble framført i Festsalen i Urbygningen, mens det i den gamle undervisningsbygningen ble holdt dans og marked. Dette arrangementet regnes som den første UKA i Ås, selv om navnet UKA i Ås først ble brukt i 1934.

I dag er UKA i Ås et stort arrangement som pågår i omtrent 4 uker på høsten hvert partallsår. UKA i Ås er et godt synlig arrangementet, og er fullt og helt organisert av 1 200 frivillige Åsstudenter. Programmet er fylt med konserter, foredrag og UKErevyen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]