Tiglat-Pileser I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tukulti-apil-Ešarra I.»)
Tiglat-Pileser I
Konge av Assyria
Relieff av Tiglat-Pileser I på et berg.
Kileskriften til venstre identifiserer ham
Født12. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død1076 f.Kr.
BeskjeftigelseKonge, monark Rediger på Wikidata
Embete
  • Hersker av Assyria (1114 f.Kr.date QS:P,-1114-00-00T00:00:00Z/9 – 1076 f.Kr.date QS:P,-1076-00-00T00:00:00Z/9) Rediger på Wikidata
FarAshur-resh-ishi I
BarnAssarid-apal-Ekur
Assur-bel-kala
Samsji-Adad IV
NasjonalitetAssyria
Annet navnTukultī-apil-Ešarra
Regjeringstid1114–1076 f.Kr.

Tiglat-Pileser I (fra den hebraiske form av akkadisk:[1] Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk gammelsyrisk: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ‎ Takaltyu ʾapel ʿyushara) var en assyrisk konge i den midtre assyriske periode (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til Shamshi-Adad I».[2] Under ham ble Assyria den ledende statsmakten i Midtøsten, en posisjon som kongedømmet beholdt i de neste fem hundre årene. Han utvidet assyrisk kontroll inn i Anatolia og Syria og til kysten av Middelhavet.[3] Fra de bevarte inskripsjoner om ham synes det som om han omsorgsfullt kultiverte en frykt for seg selv, både hos sine fiender som hos sine egne undersåtter.

Militære felttog[rediger | rediger kilde]

Som sønn av Assur-resj-isi I overtok han den assyriske tronen i 1115 f.Kr. og ble en av de største assyriske erobrerne.[4]

Hans første felttog var mot Mushki i Anatolia i 1112 f.Kr. som hadde okkupert bestemte assyriske områder i øvre Eufratelvedalen. Deretter tok han Kommagene og østlige Kappadokia og fordrev hettittene fra den assyriske provinsen Subartu, nordøst for Malatya.

I en påfølgende felttog penetrerte den assyriske hæren inn i fjellene sør for Vansjøen og vendte deretter vestover for motta underkastelsen til Malatya. I hans femte år angrep Tiglat-Pileser området Komana i Kappadokia og plasserte en nedtegnelse av sine seirer inngravert på kobberplater i en festning han bygde for sikre sin besittelser i Kilikia.

Arameere i nordlige Syria ble de neste angrepsmålene for den assyriske kongen som dro så langt som kildene til elven Tigris.[4] Kontrollen over hovedvegen til Middelhavet ble sikret ved å ta den hettittiske byen Pethor hvor elvene Eufrat og Sajur krysset hverandre. Deretter dro han videre til Gubal (Byblos i Libanon), Sidon, og til sist nord til Arvad hvor han gikk om bord i et skip for å seile på Middelhavet hvor det hevdes at han drepte en nahiru, eller en «havhest» (som A. Leo Oppenheim har oversatt som en narhval) i sjøen. Han var lidenskapelig begeistret av jakten.[4] Han var også en stor byggherre. Den generelle synet er at gjenoppbyggingen av tempelet for gudene Assur og Hadad i hovedstaden Assur ble gjort på hans initiativ.[4]

Den siste delen av hans styre synes å ha vært en periode av indre forsvarsstilling da aramenske stammefolk la press på hans rike. Han døde i 1076 f.Kr. og ble etterfulgt av sin sønn Assarid-apal-Ekur. De senere kongene Assur-bel-kala og Samsji-Adad IV var også hans sønner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Staves som «Tiglat-Pileser» i Andre Kongebok 15:29[død lenke] og Andre Krønikebok 28:20[død lenke] også som Tiglat-Pileser
  2. ^ Roux, Georges (1992): Ancient Iraq. 3. utg. Penguin Books, (uinnb. ISBN 0-14-012523-X).
  3. ^ The Collins Encyclopedia of Military History, Dupuy & Dupuy, 1993, s. 9
  4. ^ a b c d Chisholm, Hugh (red): Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press. s. 968

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Assur-resj-isji I 
Konger av Assyria
Etterfølger:
 Assarid-apal-Ekur