Trykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen handler om et begrep fra fysikken. For trykk i språk, se aksent. Se også trykking og grafikk.
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia.

Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.

der p er trykket, F er kraften og A er arealet.

SI-enheten for trykk er Pascal (Pa). Definisjonsmessig er det slik at 1 Pa = 1 N/m².

Det finnes også mange andre enheter for trykk som bar, millimeter kvikksølv (mmHg) og atmosfære (atm).

Væsketrykk[rediger | rediger kilde]

Trykkreftene på et flatestykke i en væske står overalt vinkelrett på flatestykket, og væsketrykket blir større jo dypere ned i væsken vi går ifølge Pascals lov:

Der er væsketrykket, er det atmosfæriske trykket, er væskens tetthet, er gravitasjonskonstanten og er dybden.

Oppdrift[rediger | rediger kilde]

Alle gjenstander som er helt eller delvis omgitt av en væske, blir utsatt for oppdrift som virker loddrett oppover ifølge Arkimedes' lov:

Der er kraften, er tettheten til vannet, er volumet av det fortrengte vannet og er tyngdeakelerasjonen. Det negative fortegnet betyr at kraften virker motsatt av gravitasjonen.

Gasstrykk[rediger | rediger kilde]

En gass er et kaos av molekyler i uopphørlig bevegelse som kolliderer med hverandre og med veggene i beholderen slik at det oppstår et gasstrykk mot veggene. Luftmolekylene ved havnivå gir et lufttrykk på 101 325 Pa som vi kaller en atmosfære, 1 atm. Lufttrykket måler vi med et barometer.

Lydtrykk[rediger | rediger kilde]

Små, hurtige, variasjoner i lufttrykket kan oppfattes av øret og kalles da lyd. Måleenheten for lydtrykk, kalt lydstyrke, er som for trykk generelt, Pa, underforstått effektivverdien rms. I akustikken brukes også lydstyrkenivå med måleenheten desibel [dB] som regnes relativt til et referansetrykk på 20 μPa.

Enheter[rediger | rediger kilde]

1 bar = 14.503 773 801 psi (pound/square inch)
1 bar = 100 000 Pa (=100 kPa)
1 mbar (millibar) = 1 hPa (hektopascal)

Måling[rediger | rediger kilde]

Ofte opptrer trykk i lukkede prosessystemer. Et eksempel er et sentralfyranlegg i en bolig. For at systemet skal fungere tilfredsstillende er vannet satt under et visst trykk. Dette kan avleses med et manometer. Vanligvis vil dette vise 1-2 bar. Dersom en slipper trykket ut, vil manometeret vise 0 bar. Trykket inne i systemet er da det samme som på utsiden, 1 bar ved jordoverflaten. Manometeret er ofte gradert til å vise overtrykk(e) i stedet for absolutt trykk (a). I dette eksempelet er det absolutet trykket 1 bar mens overtrykket er 0 bar. Denne forskjellen kan skape forvirring ved volumberegninger jfr idealgassloven.

Trykk i hverdagen[rediger | rediger kilde]

Trykk er også noe vi møter i hverdagen. Været påvirkes i sterk grad av høytrykk og lavtrykk. Dette er lufttrykket i våre omgivelser, hvordan det avviker fra middelverdien som er det vi betegner som en atmosfæres trykk som igjen er 101 325 Pascal (Pa), i meteorologikretser kalt 1013,25 hektopascal (hPa) eller tidligere 1013,25 millibar. Ved orkanforhold har det vært målt så lave trykk som 870 hPa som kan generere vindhastigheter på over 80 m/s.

Et annet kjent trykkeksempel er trykket i bil- og sykkeldekk der trykket her angis som trykkdifferansen mellom inn- otg utside. Et typisk bildekk har et luft(over)trykk på i overkant av 2 bar som tilsvarer 29 psi (pounds per square inch). Sykkeldekk har normalt noe høyere trykk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]