Trikken i Lviv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trikken i Lviv
Львівський електричний трамвай
En trikk ved en holdeplass i gamlebyen.
Basisdata
TransporttypeTrikk
StedLviv
Åpnet1880
Drift
EierLviv bystyre
OperatørLKP Lvivelektrotrans
Sporlengde78,4 km (01.01.2017)
Sporvidde1000 mm
Elektrifisering600 V, kjøreledning
Antall linjer8
Antall passasjererca. 63 111 000 (2019)[1]

Trikken i Lviv er sporvognsnettet i Lviv i Ukraina som ble åpnet i 1880. Det er det eneste sporvognsnettet i Vest-Ukraina og det største blant smalsporede sporvognsnettverk i Ukraina. Rundt 173 000 passasjerer bruker den hver dag, noe som gjør trikken til et av de mest brukte transportmidlene i byen.[2] Nå er det 8 linjer som forbinder nesten alle deler av Lviv. [3]

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Hestesporvogn[rediger | rediger kilde]

En hestesporvogn ved Mytna-plassen (Slutten av det 19. århundre)

For første gang dukket spørsmålet om å lansere en hestesporvei i Lviv opp på slutten av 1860-årene. I 1870 mottok bystyret i Lviv et prosjekt for bygging av en hestesporvei i Lviv, utviklet av to engelske firmaer, men det ble avvist. Men allerede i 1878, da det ble klart at byen ikke kan leve uten offentlig transport, utlyste bystyret en konkurranse om bygging av sporveier. Prosjektet til Societa Triestina Tramway ble valgt og kontrakten ble signert 1. februar 1879. Ifølge det ble sporvognnettverket etter 25 års drift byens eiendom.[4]

Hestesporveien ble åpnet 3. mai 1880. På den tiden var det to linjer (Sentralstasjonen - Mytna-plassen og Sentralstasjonen - Pidzamtsje), som årlig ble brukt av 1.867.000 passasjerer. I 1889 var det 105 hester og 40 sporvogner. Etter 25 år, i 1906 kjøpte byen sporveien.[4][5]

Elektrifisering[rediger | rediger kilde]

Etterspørselen etter et nytt transportmiddel vokste gradvis, så allerede i 1893 utlyste bystyret en konkurranse om bygging av en elektrisk sporvei, som ble vunnet av Siemens & Halske. I mai 1894 ble tre nye linjer åpnet, deres lengde var 8,4 kilometer. I 1907 ble alle linjer ombygd til elektriske, og i 1908 ble hestesporveien stengt.[6][7][8]

Første verdenskrig og mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Nettverket utvidet seg raskt, i 1914 var det 24,4 kilometer med spor.[6]

Sporvognsdepot (1920)

I september 1914 gikk russiske tropper inn i Lviv. Under okkupasjonen fortsatte trikken å kjøre. En spesiell guidebok på russisk Hvordan bruke en trikk ble utgitt på den tiden. Under kampene om byen som en del av den ukrainsk-polske krigen i november 1918, fikk elektrisitetsnettet betydelig skade, noe som resulterte i at det ble stoppet til mai 1919.[6][8]

Sporvogner ved Lviv Sentralstasjon (1916)

To nye linjer ble åpnet i 1925 og 1929, så den totale lengden på sporene var 33 kilometer.[6]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I september 1939 ble trikken stoppet på grunn av bombeangrep. Den ble restaurert da sovjeterne okkuperte byen.

En sporvogn på gatene i Lviv (1943)

I september 1941 okkuperte tyskerne byen, sporveien fortsatte å fungere. På den tiden var det sporvogner med påskriften «Bare for tyskere». Trikken ble også brukt til militære formål og til transport av fanger.[6]

Under slaget ved Lviv i 1944 ble trikkenettverket alvorlig skadet, så det ble gjenopprettet i 1945.[6]

Sovjettiden[rediger | rediger kilde]

På 1950-årene prioriterte den nye sovjetiske administrasjonen i byen utviklingen av trolleybussnettverket. Så trolleybussen fortrengte delvis sporveien fra mange gater i Lviv, og flere linjer ble også demontert i denne perioden. Til tross for dette ble det rullende materiellet gradvis modernisert. Først kom tyske sporvogner inn i byen og de eldre ble modernisert. Senere, på 1970-tallet, begynte tsjekkiske vogner å komme, som fullstendig erstattet alle de andre.[9]

På 1970-årene var sentrum av Lviv veldig travelt, og trikkenettverk hadde lav hastighet og kunne knapt takle antall passasjerer, så ideen om å flytte trikken under jorden dukket opp. På 1980-tallet startet byggingen av de første underjordiske tunnelene, men på grunn av økonomiske vanskeligheter og faren for den historiske bygningen ble prosjektet stoppet.[9]

Tragedien ved Horodotska-gaten[rediger | rediger kilde]

10. januar 1972 skjedde den største katastrofen i historien til trikken i Lviv. Den dagen kjørte trikken langs Horodotska-gaten da bremsene sviktet og den fikk høy hastighet, passasjerene i den bakre vognen klarte å bremse den ved å bruke nødbremsen, noe som gjorde at trikken gikk i stykker. Den sporet av i krysset og kjørte inn i en mengde passasjerer som ventet på trikken ved holdeplassen. 26 mennesker døde.[10][11][12]

Uavhengig Ukraina[rediger | rediger kilde]

På 2000-årene ble det gjort en stor modernisering av spor. I 2016 ble en ny linje åpnet, den koblet en stort avsidesliggende bydelen (Sykhiv) til sentrum og sentralstasjonen. I 2014 og 2020 ble det gjort en oppdatering av rullende materiell.[13][14]

Betaling og billettpris[rediger | rediger kilde]

Prisen på én billett er 10₴, som kan betales kontant, med bankkort, gjennom appen eller med transportkort. Det er også mulig å kjøpe dagsbillett (30₴), 3-dagersbillett (70₴) og 30-dagersbillett (230₴).

Antall passasjerer[rediger | rediger kilde]

Bruk av trikken i Lviv[2][15]
År 1903 1911 1919 1932 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2003 2006 2008 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021
Mil. passasjerer 5 28 21 37 109 65 110 105 117 136 59 48.8 58.5 49.5 49.6 36.8 43.2 35.9 50.5 59.5 56.5 62.3 66.9 63.1 34.7 36.4

Rullende materiell[rediger | rediger kilde]

  • Tatra KT4
  • Electron T5L64
  • Electron T3L44

Tidligere brukt[rediger | rediger kilde]

  • Sanok SW-1/TW-1
  • Sanok SN-1/PN-1
  • Lilpop/Sanok
  • Lowa T-54/B-54
  • Gotha T-57/B-57
  • Gotha T-59E/B-59E
  • Gotha G4-61
  • Gotha T2-62/B2-62
  • Tatra T4SU


Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Пасажирські перевезення». Main Statistical Office in Lviv Region. 
  2. ^ a b «Головне управлiння статистики у Львiвськiй областi | Статистична інформація | Архів даних »». www.lv.ukrstat.gov.ua. Besøkt 15. januar 2023. 
  3. ^ «Львівський трамвай. Історія у фотографіях». tvoemisto.tv. Besøkt 15. januar 2023. 
  4. ^ a b «Львівський трамвай. Історія у фотографіях». tvoemisto.tv. Besøkt 17. januar 2023. 
  5. ^ «Львiвський електротранспорт». web.archive.org. 4. februar 2014. Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 17. januar 2023. 
  6. ^ a b c d e f «Львiвський електротранспорт». web.archive.org. 3. februar 2014. Arkivert fra originalen 3. februar 2014. Besøkt 17. januar 2023. 
  7. ^ Котлобулатова, Ірина (2004). «Колись давно у Львові. Нотатки з історії Львова. Трамвай». Таємниці міста Лева. Львів: Аверс. s. 185—186. ISBN 966-7466-90-6. 
  8. ^ a b Львівобленерго. «Історія електрифікації Львівщини». Arkivert fra originalen 1. januar 2014. Besøkt 17. januar 2023. 
  9. ^ a b Львова, Фотографії Старого (31. mai 2018). «Довга історія львівського трамвая • Фотографії старого Львова». Фотографії старого Львова (ukrainsk). Besøkt 17. januar 2023. 
  10. ^ «26 невинно загиблих. Історія трагічної трамвайної аварії на вулиці Городоцькій». tvoemisto.tv. Besøkt 17. januar 2023. 
  11. ^ Марія (11. januar 2023). «26 невинно загиблих. Історія трагічної трамвайної аварії на вулиці Городоцькій». То є Львів. (ukrainsk). Besøkt 17. januar 2023. 
  12. ^ ««Смертельний трамвай»: 50 років тому сталася найкривавіша аварія в історії львівського електротранспорту». Інформаційне агентство Вголос/Vgolos (ukrainsk). Besøkt 17. januar 2023. 
  13. ^ «10 фактів про сихівський трамвай • Сихів Медіа». Сихів Медіа (ukrainsk). 17. november 2022. Besøkt 17. januar 2023. 
  14. ^ «Історія Львівського трамваю - Щоденний Львів». old.dailylviv.com. Besøkt 17. januar 2023. 
  15. ^ Відділ аналізу даних статистики торгівлі та послуг. «Пасажирські перевезення за видами транспорту у Львівській області». Державна служба статистики України. Головне управління статистики у Львівській області. Arkivert fra originalen 3. september 2017. Besøkt 18. januar 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trikken_i_Lviv&oldid=24356740»