Håndkvern

Håndkvern i bruk i Tibet, fotografert 1938.

Håndkvern er et redskap for med håndmakt å forvandle korn til mel. Redskapet består av to runde steiner: over- og understein. Den øverste steinen er utstyrt med håndtak av tre og dreies rundt med håndkraft. Den dreies rundt en akse, som kan være av tre; denne aksen er felt ned i et hull i understeinen. Kornet helles ned mellom aksen og oversteinen. Begge kvernsteinene er svakt koniske, slik at selve flaten som maler kornet danner et skråplan utover.

Håndkverna var et redskap alle kjente både i middelalderen og på 1700-tallet.

I løpet av middelalderen regner vi med at bekkekverna avløste den eldre håndkverna i Norge. Men det gamle redskapet gikk ikke i glemmeboka. Håndkverna ble beholdt som et reserveredskap: Det kunne oppstå nødsituasjoner der det var praktisk å male korn til husbruk uavhengig av en bekkekvern. Håndkverna kunne også brukes til mer spesielle ting som å male gryn, finknuse salt eller male krydder.

Å bruke håndkverna til melproduksjon var tungt arbeid. Trellkvinnearbeid kaltes det i tidlig middelalder.

Hilmar Stigum, tidligere konservator på Norsk Folkemuseum, mener at eventyret Kverna som maler på havsens botn er en hverdagslig drøm om å slippe unna et hardt og kjedelig arbeid.

Litteratur

• Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur.