Totalförsvarets skyddscentrum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Totalförsvarets skyddscentrum
Basisdata
Aktiv1953–
LandSverige
Etablert1. juni 1953
VåpengrenSveriges forsvar
TypeFellesenhet for alle forsvarsgrener
StørrelseKompani (Yrkesoffiserer: 64.

Sivilt ansatte: 15.

Gruppbefal, soldater og sjømenn: 23)
HovedkvarterStockholm (1953–1970)
Kungsängen (1970–1992)
Umeå (1992–)
Operativt oppdrag
SkyddS våpen 1953-1988.

Totalförsvarets skyddscentrum (SkyddC) er felles kunnskapssenter for beskyttelse mot CBRN-våpen for alle forsvarsgrener i det svenske forsvaret. Enheten har vært i funksjon i forskjellige former siden 1953. Totalförsvarets skyddscentrum er samlokalisert med Västerbottensgruppen (UG 61) i Umeå garnison (også kjent som Umestan), som er kaserneområdet til det tidligere Västerbottens regemente i Umeå.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Senteret har sitt opphav i de gassteknikere som ble ansatt innen forsvaret på 1930-tallet. I 1953 ble Arméns skyddskola innen Infanteriets stridsskola (InfSS) dannet i Rosersberg. Da InfSS flyttet til Linköping ble Skyddskolan overført til Svea livgarde (I 1), med daværende lokalisering i Ulriksdal. I 1968 fikk skolen nye oppgaver og navnet ble endret til Försvarets skyddskola (SkyddS). Skolen ble i 1970 sammen med Svea livgarde flyttet til Kungsängen.[1] Den 1. juli 1988 ble skolen skilt ut fra Svea livgarde, og fikk samtidig nye oppgaver som omfattet hele totalforsvaret, med denne organisasjonsendringen fikk skolen navnet Totalförsvarets skyddsskola.[2][3]

Etter att riksdagen stemte for den svenske regjeringens proposisjon 1987/88:112, ble det i 1992 bestemt at skolen skulle flyttes til Umeå garnison.[4][2] I forbindelse med at bransjeinspektørene med bransjeavdelinger i arméstaben ble slått sammen med arméens strids- og skyteskoler samt øvrige bransjeskoler, gjennom forsvarsutredningen i 1988 og dannet såkalte funktionscentrum, ble også Totalförsvarets skyddsskola organisert som et funktionscentrum. Man beholdt likevel sitt tidligere navn, Totalförsvarets skyddsskola. I forbindelse med omorganiseringen av det svenske forsvaret i 2000 fikk senteret fra 1. juli samme år det nye navnet Totalförsvarets skyddscentrum (SkyddC).[5][6]

Den 27. juli 2009 rykket det siste kullet av vernepliktige inn. Disse ble utdannet ved Swea kompani ved Totalförsvarets skyddscentrum. De siste vernepliktige soldatene ble dimittert 17. juni 2010.[7][8]

Det meste av svensk CBRN-kompetanse finnes nå i Umeå, der SkyddC er en del av et nettverk som også består av Totalförsvararets forskningsinstitut CBRN-skydd och säkerhet, Umeå universitet og fra høsten 2008 også det nydannede Europeiska CBRNE-senteret, som er et samarbeid mellom FOI, Umeå universitet, Västerbottens läns landsting og Umeå kommune.[9]

Regjeringen bestemte på slutten av 2010 å styrke CBRN-virksomheten med et innendørsanlegg ved SkyddC. Dette for å øke sikkerheten ved CBRN-treningen.[10] Totalt vil det bli investert 80 millioner kroner i anlegget.[11]

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Totalförsvarets skyddscentrum (SkyddC) er den svenske Försvarsmaktens kunnskapssenter for beskyttelse mot CBRN-hendelser. CBRN står for kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære stoffer og innbefatter alt fra giftige kjemikalier til sykdomsfremkallende mikroorganismer og ioniserende stråling.

  • oppretteholde nasjonal og internasjonal beredskap
  • ansvarar för produktion av specifika CBRN-förband
  • utdanner og trener soldater, yrkssoffiserer, personal og enheter innen Försvarsmakten og innen kriseberedskapsområdet
  • utarbeider utdanningsmateriell og reglementer
  • utfører studier og forsøk innen ansvarsområdet
  • utvikler materiell, metoder og organisasjon innen CBRN-funksjonen.

SkyddC utdannet tidligere hvert år ca 100 vernepliktige samt yrkesoffiserer og øvrig personell innen Försvarsmakten og kriseberedskapsområdet. Senteret utvikler samtidig materiell, metoder og organisasjon innen CBRN-beskyttelse.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Swea kompani består av fire tropper

  • Ledelsestropp
  • Vedlikeholdstropp
  • Rekognoseringstropp
  • Etterretningstropp

Avdelingssjefer[rediger | rediger kilde]

Denne liste er ufullstendig, årene 1953 til 2004 mangler!

  • ????–2004: Oberst Dick Stode [12]
  • 2004–2012: Oberst Gunnar Söderström
  • 2012–idag: Oberst Jan Demarkesse (Tidligere Jan Johansson)

Navn, betegnelser og forlegning[rediger | rediger kilde]

Navn
Arméns skyddsskola 1953 1968
Försvarets skyddsskola 1968 1988
Totalförsvarets skyddsskola 1988 2000
Totalförsvarets skyddscentrum 2000
Betegnelser
SkyddS 1953 2000
SkyddC 2000
Forlegningssteder
Rosersberg (F) 1953 1961
Ulriksdal (F) 1961 1970
Kungsängen (F) 1970 1992
Umeå (F) 1992

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holmberg (1993), s. 64
  2. ^ a b «Om Totalförsvarets skyddscentrum». mil.se. Arkivert fra originalen 11. februar 2010. Besøkt 11. mai 2014. 
  3. ^ prop. 1987/88:112
  4. ^ «Regeringens proposition 1987/88:112-om lokalisering av en för totalförsvaret gemensam skyddsskola». riksdagen.se. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 3. april 2014. 
  5. ^ «Regeringens proposition 1999/2000:30-Det nya försvaret». riksdagen.se. Besøkt 4. april 2014. 
  6. ^ «Regeringens proposition 1999/2000:97-Vissa organisatoriska frågor inom Försvarsmakten». riksdagen.se. Besøkt 4. april 2014. 
  7. ^ «Inryckning till Swea kompani». forsvarsmakten.se. Arkivert fra originalen 22. januar 2020. Besøkt 11. mai 2014. 
  8. ^ «Sista muck!». forsvarsmakten.se. Besøkt 11. mai 2014. 
  9. ^ «Centrum för säkerhets- och sårbarhetsforskning invigs vid Umeå universitet». umu.se. Arkivert fra originalen 7. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  10. ^ «Unik CBRN-anläggning byggs i Umeå». Försvarsmakten. 14. februar 2011. Besøkt 11. mai 2014. 
  11. ^ «Försvaret kan få unik anläggning i Umeå». Folkbladet. 29. mars 2009. Besøkt 11. mai 2014. 
  12. ^ «Sverige kan inte hjälpa Bush». svd.se. Besøkt 11. mai 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Holmberg, Björn (1993). Arméns regementen, skolor och staber: [en uppslagsbok] : en sammanställning. Arvidsjaur: Svenskt militärhistoriskt bibliotek (SMB). ISBN 91-972209-0-6. 
  • Kjellander, Rune (2003). Sveriges regementschefer 1700-2000: chefsbiografier och förbandsöversikter. Stockholm: Probus. ISBN 91-87184-74-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]