Torpedobåt

Torpedobåter av 1. klasse i Kiel, 1900.

Torpedobåt er et hurtiggående, lite krigsfartøy som fører torpedovåpen og har fremdriftsmaskineri drevet med damp. De første dampkjelene i torpodobåter var kullfyrte. Senere ble de oljefyrte. Torpedovåpenet ble utviklet fra slutten av 1860-tallet og utviklingen av våpenet og båtene skjedde parallelt fra dette tidspunkt og frem mot andre verdenskrig. Da overtok torpedobåter drevet med bensin- og dieselmotorer. Disse båtene fikk betegnelsen motortorpedobåter (MTB).

Norske torpedobåter

Den første norske torpedobåten

Norge fikk sin første torpedobåt levert fra Thorneycroft, England i 1873. Den fikk navnet «Rap». Båten var 18 meter lang og hadde en toppfart på 15 knop, noe som var svært raskt den gangen. Opprinnelig førte Rap slepetorpedoer, kjent som harveytorpedoer etter oppfinneren. I 1879 ble båten oppgradert og fikk utskytningsramper for selvbevegelige torpedoer. Rap ble anskaffet og utviklet under ledelse av kapteinløytnant, senere kontreadmiral, Johan Koren som også ledet oppbyggingen av den nye torpedoavdelingen. «Rap» er i dag utstilt på Marinemuseet i Horten.

Bygging av den første torpedobåtflåten

Torpedobåtene var rimelige, hadde stor slagkraft og ble ansett som svært egnet til forsvar av den norske kysten. Båttypen fikk derfor en sentral plass i det norske sjøforsvaret.

En serie torpedobåter ble bygd for den norske marinen fra 1883 og fremover mot århundreskiftet. Båtene i den første serien hadde et deplasement på rundt 40 tonn. Dette ble gradvis økt, og de siste båtene av denne typen, som ble kalt «2. klasse», bygd omkring 1900, hadde et deplasement på 75 tonn.

Båtene hadde ett eller to fastmonterte torpedorør i baugen. De som hadde ett torpedorør, var utstyrt med en torpedokanon i tillegg. Toppfarten lå på fra 18 til 25 knop. Torpedorøret gav båtene et karakteristisk utseende og båttypen ble populært kalt «sigar».

Det ble også bygd om lag ti båter av en litt større type, kalt «1. klasse». Båtene av «1. klasse» hadde et deplasement på vel 100 tonn. De var bestykket med 2 torpedokanoner, men hadde ikke baugrør. Også disse fartøyene hadde en toppfart på 18-25 knop.

I tillegg til båtene av 1. og 2. klasse, ble det utviklet en liten fjord- og havnetorpedobåt kalt «Myg». Den hadde et deplasement på 25 tonn og toppfart på 17 knop. Denne båten, som var tenkt å legge grunnlaget for en ny klasse torpedobåter, var derimot så lite tilfredsstillende at den kun etter få år ble utrangert og brukt som øvelsesmål for panserskipene.

Fra 1895 til 1905 ble byggingen intensivert og ved unionsoppløsningen hadde Norge en samlet flåte på 32 torpedobåter.

I 1906 vedtok Stortinget en lov som forbød utlendinger å fiske i norsk territorium. I begynnelsen var det stort sett torpedobåtene som drev fiskerioppsyn, selv om dette ikke var en oppgave de var designet for.

I tiden fra unionsoppløsningen til utbruddet av første verdenskrig ble det anskaffet 3 nye torpedobåter. De øvrige var da fra 10 til 30 år gamle.

Nøytralitetsvakt – 1914-1918

Under 1. verdenskrig var torpedobåtenes viktigste oppgave å delta i nøytralitetsvakt. Norge hadde på denne tiden tremils sjøgrense. Båtene var langt rimeligere i drift og var mindre mannskapskrevende enn de store panserskipene. Kull var dessuten mangelvare under krigen.

Torpedobåtene eskorterte skip i leden og var følgeskip for konvoier inn og ut av norsk farvann. Torpedobåtene måtte også opptre som væpnet makt om nøytraliteten ble krenket og desarmere eller sprenge miner som ble observert i norsk farvann. Torpedobåtene deltok også i redningstjeneste når skip var torpedert eller minesprengt eller var i havsnød av andre grunner.

Vakttjenesten var krevende og slitsom. Bekvemmelighetene ombord var begrenset og komforten minimal. Båtene var trange, ventilasjonen dårlig og kulden var påtrengende vinterstid.

Mellomkrigstid

Tretten av de eldste torpedobåtene ble utrangert i 1920, mens tre større torpedobåter ble tilført i årene 1919, 1920 og 1921. Disse torpedobåtene, («Trygg», «Snøgg», «Stegg»), hadde et deplasement på 260 tonn. Ikke bare størrelsen, men også skrogformen skilte de nye båtene fra de eldre, delvis utrangerte. Dampkjelene var oljefyrte og toppfarten var 25 knop. Båtene deltok i fiskerioppsyn i mellomkrigstiden.

Nøytralitetsvakt 1939-1940

I første fase av andre verdenskrig, 1939 og 1940, etablerte Norge på nytt nøytralitetsvakt og torpedobåtene gikk igjen inn i denne tjenesten. I tillegg til de tre nyeste fartøyene, ble 14 av de gamle torpedobåtene utrustet. 9 av de eldste fartøyene ble brukt som vaktfartøyer. De hadde ikke torpedoer lenger, men enkelte av dem var utstyrt for minesveiping. Den eldste båten som deltok hadde navnet «Kjell» og var en båt av «2. klasse», en såkalt «sigar», bygd i 1912.

Til tross for mange nøytralitetskrenkelser kom det aldri til kamp i denne fasen. Dette skyldes at nøytralitetsvakten hadde stående ordre om ikke å gå til kamp mot en betydelig overmakt og det skulle ikke stort oppbud av fremmende styrker til før de små og gamle norske båtene var underlegne. Den meste kjente episoden hvor norske torpedobåter spilte den pålagte, passive rollen, er sannsynligvis «Altmarkaffæren» i Jøssingfjord.

Krigsutbrudd 1940

Under angrepet på Norge i 1940 var de tre nyeste torpedobåtene fra 1919-1921 Norges mest moderne. «Stegg» sank i kamp i april 1940. «Trygg» og «Snøgg» ble tatt av tyske styrker og ble satt i tysk tjeneste som «Vorpostenboote» med navnene «Zick» og «Zack». Også «Kjell» ble tatt av tyskerne og brukt som patruljebåt med navnet «Grenadier».

Det var lite marinen og torpedobåtene fikk utrettet i aprildagene i 1940. «Storm» avfyrte som eneste båt en torpedo om morgenen den 9. april 1940 i nærheten av Bergen. Torpedoen traff sannsynligvis sitt mål, men eksploderte ikke.

Torpedobåten «Sæl» kom i kamp med 3 tyske motortorpedobåter i Hardangerfjorden. Den gamle, norske dampbåten var helt underlegen i fart og kom ikke i skuddposisjon. Ild fra 37 mm kanonene påførte en av de tre tyske båtene skader, men «Sæl» ble relativt raskt satt ut av spill. Besetningen reddet seg i land, 7 av dem såret.

De tyske motortorpedobåtene «Sæl» kom i kamp med, var nyere fartøyer med en toppfart på bortimot 40 knop. De hadde langt bedre manøvreringsegenskaper og var utstyrt med automatkanoner.

Marinestyrker i England fikk overlevert de første, norske motortorpedobåtene i mai 1940.

Eksterne lenker

• (en) Torpedo boats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons